Hallo verden i Assembly

Et enkelt testprogram i assembly for å bli våt på beina:

; alt bak et semikolon er kommentar

section .data
   hallo: db "Hallo, verden!",10
   ; db (som står for define bytes) benyttes for å opprette tekststrengen 'Hallo, verden!'
   ; etterpå følger tallet 10 for å få ett linjeskift
    
section .text
   global start

start:
   mov eax,4     ; signalkode for å skrive noe
   mov ebx,1     ; signalkode for standardutskrift (dvs. terminal)
   mov ecx,hallo ; man angir de ønskede dataene
   mov edx,15    ; man velger hvor mye av dataene som skal tas med
   int 80h       ; man forstyrrer systemet / ber om oppmerksomhet, for å få kjørt instruksjonene over

   mov eax,1     ; signalkode for å avslutte
   mov ebx,0     ; signalkode som sier at alt gikk greit
   int 80h       ; nytt kall til systemet for å kjøre nye instruksjoner (de to nye over)

Utskriften i terminalen blir som følger:

Hallo, verden!
   

Dette programmet kan f.eks. kjøres på rextester.com. Der benyttes NASM-assembleren så da slipper man å laste ned selv, ordne innholdet i fil, o.s.v.

Instruksjoner

Mange sier assemblyspråk er vanskelig, men hver type assemblyinstruksjon er faktisk veldig kortfattet og forståelig.

FASM

Nedenfor følger instruksjoner for FASM – en mye brukt assembler. Det finnes selvsagt alternative assemblere, da vil instruksjonene være litt annerledes.

mov

For å flytte (dvs. kopiere) data brukes instruksjonen mov:

mov destinasjon,kilde

Noen eksempler:

mov eax,8CBh
mov eax,edx
mov si,cx

Øverst er det verdien 8CBh som flyttes. Dette er en heksadesimalverdi da det er hengt på en h til slutt. For flytting av data mellom to forskjellige registre må begge registrene være av samme størrelse.

add

Om man skal legge sammen to verdier brukes add:

add destinasjon,kilde

Noen eksempler:

add eax,11b
add eax,edx
add si,cx

I øverste eksempel legges verdien 11b til verdien som allerede finnes i eax. Fordi det henger en b til slutt er dette et binærtall. Hvis man legger sammen registre må begge registrene være av samme størrelse, sånn som greia også er ved flytting.

sub

Motsetningen til add blir sub, for å trekke fra:

sub destinasjon,kilde

Noen eksempler:

sub eax,4h
sub cl,dl

Øverst trekkes 4h fra verdien som allerede finnes i eax. Størrelseskravet gjelder også her ved bruk av to forskjellige registre.

inc

Som et mulig alternativ til add har man inc:

inc destinasjon

Noen eksempler:

inc eax
inc cl
inc dl

Her inkrementeres verdien som allerede finnes i registeret, dvs. at den økes med 1.

dec

Motsetningen til inc blir dec:

dec destinasjon

Noen eksempler:

dec eax
dec cl
dec dl

Verdien som allerede finnes i registeret blir dekrementert, dvs. redusert med 1.

mul

Skal man multiplisere sammen to verdier bruker man mul og oppgir kun èn kilde:

mul kilde

Resten er allerede bestemt:

  • Kilde nr. 2 skal være al (8-bit), ax (16-bit) eller eax (32-bit).
  • Valgt kilde nr. 2 må være like stor som kilde nr. 1!
  • Destinasjonens størrelse blir dobbelt så stor som kildene. Så 8-bits kilder gir destinasjon som er 16-bit, o.s.v.
  • Mulige destinasjoner er
    • ah kombinert med al som sammen gir 16-bit.
    • dx kombinert med ax som sammen gir 32-bit.
    • edx kombinert med eax som sammen gir 64-bit.

Før mul kjøres må selvsagt begge kilder gis verdi – se komplett eksempel:

mov si,2h           ; verdi satt for første kilde
mov ax,11b          ; verdi satt for andre kilde
mul si              ; resultatet skal tilsvare 6 i desimaltallsystemet

OBS: mul foretar usignert multiplikasjon, for signert må imul brukes i stedet.

div

Som med multiplikasjon oppgir man kun èn kilde for divisjon (div):

div kilde        ; dette er nevner, altså den verdien det skal deles på

Resten er bestemt og ganske likt som for mul:

  • Den andre kilden (dvs. teller) blir en av
    • ah kombinert med al som sammen gir 16-bit.
    • dx kombinert med ax som sammen gir 32-bit.
    • edx kombinert med eax som sammen gir 64-bit.
  • Delregistrene over benyttes også for å lagre resulterende kvotient og rest
    • Rest lagres øverst, i ah (8-bit), dx (16-bit) eller edx (32-bit).
    • Kvotient lagres nederst, i al (8-bit), ax (16-bit) eller eax (32-bit).

Før div kjøres må selvsagt begge kilder ha verdi – se eksempel:

mov si,2h           ; verdi satt for nevner
mov eax,110b        ; verdi satt for teller
div si              ; resultatet skal tilsvare 3 i desimaltallsystemet

OBS: Som med mul jobber også div usignert, man har da idiv hvis man ønsker signert.

TBC

Registre

Enhver prosessor har registre for oppbevaring av forskjellige viktige data ved kjøring av instruksjoner i et program.

På Intel-plattformen er det mye tilbakekompatibilitet, som blant annet viser seg i hvordan prosessorens mange registre som regel er designet:

Illustrasjonen viser et typisk eksempel, nemlig registeret rax. Dette er en utvidelse av eax. Videre er eax en utvidelse av ax. Og ax består av ah ("a high") og al ("a low").

Med et slikt design kan man faktisk hente verdiene i eax, ax, ah og al bare ved å avlese rax. Bokstaven a står for akkumulator (dvs. «accumulator» på engelsk). Registeret brukes gjerne for aritmetikk og logikk.

Noen typer

I hovedsak finnes det tre typer registre og noen typer har igjen egne undergrupper.

Generelle

For generelle registre er det tre grupper av registre siden formålene er forskjellige.

Dataregistre

Det er ganske opplagt hva et dataregister brukes til, det er data.

Og det finnes fire stk – hvor disse utvider eksisterende mindre registre:

  • RAX (64-bit) <== EAX (32-bit) <== Accumulator (AX) (16-bit) <== AH og AL (8-bit).
  • RBX (64-bit) <== EBX (32-bit) <== Base (BX) (16-bit) <== BH og BL (8-bit).
  • RCX (64-bit) <== ECX (32-bit) <== Counter (CX) (16-bit) <== CH og CL (8-bit).
  • RDX (64-bit) <== EDX (32-bit) <== Data (DX) (16-bit) <== DH og DL (8-bit).

Pekerregister

Et pekerregister inneholder adressen til det som det skal pekes til. Man har f.eks. peker som viser til neste instruksjon som skal kjøres.

To pekerregistre:

  • ESP (32-bit) som utvider Stack Pointer (SP) (16-bit).
  • EBP (32-bit) som utvider Base Pointer (BP) (16-bit).

Indeksregister

Man bruker gjerne et indeksregister slik man bruker vanlige tellere i et hvilket som helst programmeringsspråk, når man skal forholde seg til tabeller eller vektorer.

To indeksregistre:

  • ESI (32-bit) som utvider Source Index (SI) (16-bit)
  • EDI (32-bit) som utvider Destination Index (DI) (16-bit).

Kontroll

Registre for kontroll handler om hva som har skjedd og hva som skal skje:

  • Flaggregister (32-bit) som inneholder flagg (dvs. 0 eller 1), her er noen:
    • Overflow Flag (OF)
    • Direction Flag (DF)
    • Interrupt Flag (IF)
    • Trap Flag (TF)
    • Sign Flag (SF)
    • Zero Flag (ZF)
    • Auxiliary Carry Flag (AF)
    • Parity Flag (PF)
    • Carry Flag (CF)
  • Instruction Pointer (IP) (32-bit), som peker til neste instruksjon.

Segment

Det finnes flere segmentregistre. De viktigste er for stack, kode og data.

TBC

Webserver i Node.js

Her følger en enkel webserver i Node.js som kan tilpasses slik man vil:

var html = "";
  html += "<!doctype html>\n";
  html += "<html>\n";
  html += "<head>\n";
  html += "<title>TITTEL</title>\n";
  html += "<meta charset='utf-8'>\n";
  html += "</head>\n";
  html += "<h1>TITTEL</h1>\n";
  html += "<p>INNHOLD</p>\n";
  html += "</html>\n";

var http = require("http");

var server = http.createServer(function(forespørsel, respons) {

  // Mal
  var side = html;

  // Behandling av forespørsel
  if (forespørsel.url === "/") {
    side = side.split("TITTEL").join("Front");
    side = side.split("INNHOLD").join("Hei! Dette er frontsiden.");

  } else if (forespørsel.url === "/kontakt") {
    side = side.split("TITTEL").join("Kontakt");
    side = side.split("INNHOLD").join("E-post: post@ovebakken.no");

  } else {
    side = side.split("TITTEL").join("Feil");
    side = side.split("INNHOLD").join("Forespurt side eksisterer ikke.");
  }

  // Send innhold
  respons.writeHead(200, {"Content-Type": "text/html"});
  respons.write(side);
  respons.end();
});
server.listen(80);

HTML-koden kan endres til hva som helst, og det er enkelt å legge til eller fjerne sider.

Portnummer her er 80, men kan også endres så lenge man velger en port som er ledig.

TBC

Funksjoner i Vue.js

Alle apps har datamedlemmer som brukes i funksjoner for å lage nytt innhold.

methods

Her følger et eksempel hvor to tall skal legges sammen:

Tall 1: <input type="text" v-model:value="tall1">
Tall 2: <input type="text" v-model:value="tall2">
Svar: <input v-bind:value="svar()">

Det er to felt for å taste inn tall, og et felt for å vise svaret.

Funksjonen svar tar seg av arbeidet:

var app = new Vue({
  el: "#app",
  data: {
    tall1: 0,
    tall2: 0
  },
  methods: {
    svar: function() {
      return parseFloat(this.tall1) + parseFloat(this.tall2);
    }
  }
});

computed

Alternativt kan man gjøre som følger:

var app = new Vue({
  el: "#app",
  data: {
    tall1: 0,
    tall2: 0
  },
  methods: {
  },
  computed: {
    svar: function() {
      return parseFloat(this.tall1) + parseFloat(this.tall2);
    }
  }
});

Her er svar flyttet til computed i stedet for, dette muliggjør følgende:

Tall 1: <input type="text" v-model:value="tall1">
Tall 2: <input type="text" v-model:value="tall2">
Svar: <input v-bind:value="svar">

Her henvises det til svar som om dette er et datamedlem. Dette blir litt mer elegant.

TBC

Egne komponenter i Vue.js

Ofte er det kjekt å lage sine egne komponenter, som deretter kan brukes igjen og igjen.

Enveis

Her følger en enkel komponent som gir lite nytte, men som gjør oppsettet forståelig:

<tittel v-bind:tekst=tittel></tittel>
Vue.component("tittel", {
  props: ["tekst"],
  template: "<h1>{{tekst}}</h1>"
});
..
var app = new Vue({
  data: {
    tittel: "Min tittel her"
  }
});

I praksis er <h1> byttet med <tittel>, og når scriptet kjører byttes det bare tilbake.

Toveis

En mye nyttigere komponent er en som tar i mot informasjon:

Opplysning 1: <inndata v-model="opplysning1"></inndata>
Opplysning 2: <inndata v-model="opplysning2"></inndata>
..
Svar: <inndata v-bind="svar"></inndata>
Vue.component("inndata", {
  props: ["tekst"],
  template: `<input type="text" v-bind:value="tekst" v-on:input="$emit('input', $event.target.value)" >`
});

Her får man en fiks ferdig standard inndata-komponent som kan gjenbrukes alle steder. Man slipper da noe av den repetive kodeskrivingen og ekstraarbeidet når noe skal forandres senere.

TBC

Viktigste npm-kommandoer

Her følger en oversikt over de viktigste npm-kommandoene. Alle disse må kjøres fra prosjektets rotmappe hvis ikke annet er nevnt.

Oppsett

npm init

Man kjører denne kommandoen for et nytt prosjekt når man ønsker litt hjelp med å opprette en ny package.json:

Denne filen inneholder navn, beskrivelse, o.s.v. for prosjektet og brukes for å holde styr på alle avhengigheter som oppstår senere.

npm install pakkenavn –save

Ved å kjøre denne kommandoen lastes pakken ned og legges i en mappe ved navn node_modules. I tillegg lagres pakken som en avhengighet i package.json p.g.a. –save.

npm install

Ved å kjøre denne kommandoen opprettes node_modules med innhold, takket være package.json og dens lagrede avhengigheter.

TBC

Kom i gang med Vue.js

Om du ønsker å komme i gang med Vue.js er dette enkelt. I motsetning til hvordan ståa er for de fleste andre populære bibliotek/rammeverk som f.eks. Angular.js og Ember.js.

Man trenger kun en moderne nettleser, en teksteditor, samt ei HTML-fil med litt grunnleggende startinnhold:

<html>
  <head>
    <script src="https://cdn.jsdelivr.net/npm/vue@2.5.16/dist/vue.js"></script>
  </head>
  <body>
    HTML-kode her ..
    <script>JavaScript-kode her ..</script>
  </body>
</html>

Det er riktignok anbefalt å ha litt kjennskap til HTML og JavaScript før man begynner, men dette kan man lære seg samtidig hvis man bare prøver.

Nedenfor følger de viktigste kodeeksemplene som er å finne i oppstartsguiden til Vue.js. Først er det litt HTML-kode, så JavaScript. Alle eksemplene er rimelig selvforklarende og gir et godt utgangspunkt for hvordan man skal ta i bruk en bestemt funksjonalitet.

Innhold

Enveis

<div id="app">
  {{ melding }}
</div>
var app = new Vue({
  el: '#app',
  data: {
    melding: 'Hallo Vue!'
  }
})

Toveis

<div id="app">
  {{ melding }}
  <input v-model="melding">
</div>
var app = new Vue({
  el: '#app',
  data: {
    message: 'Hallo Vue!'
  }
})

Kontroll

if

<div id="app">
  <span v-if="synlig">Nå ser du meg</span>
</div>
var app = new Vue({
  el: '#app',
  data: {
    synlig: true
  }
})

for

<div id="app">
  <ol>    
    <li v-for="oppgave in oppgaver">
      {{ oppgaver.tekst }}
    </li>
  </ol>
</div>
var app = new Vue({
  el: '#app',
  data: {
    oppgaver: [
      { tekst: 'Lær JavaScript' },
      { tekst: 'Lær Vue' },
      { tekst: 'Lag noe kult!' }
    ]
  }
})

Hendelser

click

<div id="app">
  {{ melding }}
  <button v-on:click="reverserMelding">Reverser melding</button>
</div>
var app = new Vue({
  el: '#app',
  data: {
    melding: 'Hallo Vue.js!'
  },
  methods: {
    reverserMelding: function () {
      this.melding = this.melding.split('').reverse().join('');
    }
  }
})

wait og notify

For å slippe diverse dårlige/kreative løsninger som fort kan innebære mye knoting tilbyr Java wait() og notify() som gjør det enkelt for tråder å dele på de samme objektene.

Her er et enkelt og forståelig eksempel som tar utgangspunkt i det å være en vaskemaskin:

class Vaskemaskin {
 
   private static boolean klar = true;
   private static String klesvask = null;
 
   public synchronized void start(String møkketeKlesvask) throws InterruptedException {
      if (klesvask == null && klar) {
         klar = false; 
         klesvask = møkketeKlesvask;
         System.out.println("Starter vasking av " + klesvask);
         Thread.sleep(3000); // later som 3 sekund er 3 timer
         klar = true;
         notify(); // si i fra til ventende tråd
      } else {
         wait(); // vent
      }
   }
 
   public synchronized void tøm() throws InterruptedException {
      if (klesvask == null || !klar) {
         wait(); // vent
      } else {
         if (klesvask != null) {
            System.out.println("Tømmer vaskemaskin for " + klesvask);
            klesvask = null;
         }
         notify(); // si i fra til ventende tråd
      }
   }
}

Klassen Vaskemaskin tilbyr her bare to metoder – en for å starte en ny omgang og en for å tømme etterpå.

Begge er synkroniserte så programmet ville faktisk fungert uten notify() og wait(), problemet er da at tråden for å tømme vaskemaskinen stadig vil gjøre unødvendige kall på tøm().

For å teste denne klassen kan følgende benyttes:

private static Vaskemaskin vaskemaskin = new Vaskemaskin();

public static void main(String[] args) {

   // Sett på maskin
   new Thread(new Runnable() {
      public void run() {
         while (true) {
            try {
               vaskemaskin.start( klesvask() );
            } catch (InterruptedException ex) {}
         }
      }
   }).start();

   // Vent på maskin for å tømme
   new Thread(new Runnable() {
      public void run() {
         while (true) {
            try {
               vaskemaskin.tøm();
            } catch (InterruptedException ex) {}
         }
      }
   }).start();
}

public static String klesvask() {
 
   String[] klær = new String[] {
      "noen sokker", "litt håndklær", "ett dynetrekk",
      "noen putetrekk", "et par laken", "litt gensere", "noen bukser"
   };
 
   return klær[(int) (Math.random() * klær.length)];
}

.. som så gir et eller annet som ligner dette:

Starter vasking av litt håndklær
Tømmer vaskemaskin for litt håndklær
Starter vasking av noen sokker
Tømmer vaskemaskin for noen sokker
Starter vasking av litt håndklær
Tømmer vaskemaskin for litt håndklær
...