Fiksing av gamle lavalamper

Har du en gammel lavalampe i et skap du kunne tenkt deg å ta i bruk igjen? Men du kan ikke fordi det er noe galt med den?

Da gjenkjenner du sikkert minst ett av problemene nedenfor .. For det er vanlig at lavalamper blir "dårlige" etter å ha vært i bruk noen år.

Fortsett å lese Fiksing av gamle lavalamper

Dekktrening

Etter mye frem og tilbake de siste månedene er jeg nå kommet i gang med dekktrening. Dvs. å gå turer hvor jeg drar på dekk for økt treningseffekt:

dekk for trening

Jeg begynte allerede i januar, men så kom sprengkulda. I tillegg syns jeg ikke at jeg hadde tid akkurat da, så det ble sjelden turer. Og senere ble det holke så da bare droppet jeg det en liten periode.

For å lettere kunne forsvare tidsforbruket (overfor meg selv), og for å gi meg selv incentiv til å gå "dekkturer" ofte, bestemte jeg meg for å forsøke å kombinere treningen med markedsføring av eget enkeltpersonforetak (se hjelpmedskyen.no) .. :

dekk for trening

Løsningen ble derfor å bestille et firmalogoskilt som jeg monterte oppå ene dekket. Dette ble raskt lagt merke til og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger.

Dekktrening er en gøyal, enkel, billig og fleksibel treningsform som passer alle uansett alder og skavanker. Jeg kan derfor anbefale det til alle som vurderer det.

Man trenger kun gåstaver/skistaver, dekk, tau, kroker og solid belte for å komme i gang. Ønsker man mer eleganse kan man kjøpe dyrere utstyr, antagelig vil du ønske å enkelt kunne demontere dekkene for å frakte de i bil. Da kjøper du bare noen øyekroker, muttere, skiver og karabinkroker på Biltema til en rimelig penge.

For mer informasjon om dekktrening anbefaler jeg «Trekker seg spreke med gamle bildekk» som ga meg mye inspirasjon.

Og om du syns dekktrening ser rart ut: Vel, polfarere har trent med dekk "i alle år" og det finnes faktisk produkter som er lagd for å støtte denne treningsformen (se eksempel). Jeg tror uansett at folk flest er for opptatte med sine egne liv til at de nevneverdig gidder å bry seg.

Fiks av Biltema-lommelykt

For et par år siden kjøpte jeg to stk. knakende gode lommelykter på Biltema (lenke):

biltema-lommelykt

Dette var den dyreste lykta de hadde (200-300 NOK), men det var verdt det fordi den var solid og lyste med 600 lumen.

I midlertid viste det seg at lykta hadde et stort problem: Den kunne vise forskjellige lyssignaler, f.eks. SOS, ved å trykke hurtig på av/på-knappen. Noe som var helt unødvendig og veldig idiotisk, fordi i tillegg så var strømkretsen dårlig designet. Den kuttet ofte strømmen et bittelite øyeblikk når lykta ble rotert (!). Noe som da trigget et tilfeldig lyssignal, i stedet for å bare lyse normalt ..

Dette var irriterende, men det ble etter hvert en vanesak hvordan man kunne unngå det mest mulig. Men det var fortsatt vanskelig hvis man skulle legge fra seg lykta i tilfeldige posisjoner, for å lyse opp noe.

Så her om dagen bestemte jeg meg for å demontere lykta og forsøke å bli kvitt denne brysomme funksjonaliteten. Og løsningen viste seg å være utrolig enkel.

Følgende illustrasjon viser hvordan kretsen i lykta fungerer:

biltema-lommelykt kretsillustrasjon

Hypotesen ble derfor som følger: Hvis det lages kontakt direkte fra kroppen og til lyspunktet – for å unngå kretskortet – bør lykta kunne lyse konstant. Så lenge den fysiske bryteren er innkoblet, vel og merke.

Noe som viste seg å være tilfellet, alt jeg trengte å gjøre var å lodde ei bro:

biltema-lommelykt

Jobben var gjort på mindre enn 10 sekunder, alt man trenger er loddebolt, loddetinn og veldig godt arbeidslys.

Denne lommelykta ser ut til å være utgått hos Biltema nå (I wonder why ..), men alle som kjøpte den tidligere kan være interessert i å fikse dette problemet. Derfor bestemte jeg meg for å skrive dette blogginnlegget.

Problemet kan lett oppstå for andre lommelykter også, hvis de har innebygget kretskort som støtter lyssignal. Da gjelder det å få koblet ut dette.

Egenlagde vektskiver

I disse pandemitider er det mange som har kjøpt eget treningsutstyr. Dermed er butikkene utsolgt for blant annet vektskiver, og gjerne i lang tid. I tillegg skrur de kanskje også opp prisen p.g.a. økt etterspørsel eller lav kronekurs.

Et alternativ kan da være å lage egne harry vektskiver, så lenge man er litt praktisk anlagt og ikke altfor kresen:

Du trenger kun å kjøpe tre ting:

  1. Gummihjul, noe både Biltema og Jula har. Pass på at du kjøper noen som passer på vektstanga du har. For hjemmeutstyr er vanlig diameter 25 og 30 mm. (I bildet over er vektstanga 30 mm. Og for hvert hjul ble navet slått ut med hammer for å øke åpningen fra 12 til ~40 mm.)
  2. Sement som blandes med sand og vann, eller ferdigbetong som kun trenger vann.
  3. Et lim som limer gummi, f.eks. superlim eller tokomponentlim.

Når du har alt dette kan du sette igang:

  1. Skjær et hull i både dekk og slange, på toppen, når hjulet står oppreist.
  2. Lag ferdig en porsjon med våt betong. Noen få liter er nok til å begynne med. Hvis du er fersking; vær forsiktig med vannet. Det trengs mindre enn man tror!
  3. Mat hjulet med betong til det er fullt, bruk f.eks. en melkekartong. Klem og bank på dekket underveis for at hjulet skal fylle seg best mulig.
    1. Hvis du ønsker en flat kant så hjulet/vektskiva ikke kan rulle må du la være å fylle hjulet helt opp.
    2. Biter av dekket må da skjæres vekk ved liming, så man får en mer flat overflate.
  4. La hjulet stå oppreist og vent minst et døgn på at betongen herder.
  5. Lim igjen åpningen.

En sekk med sement eller ferdigbetong koster ikke allverden, men det er likevel bortkastede penger hvis man bare skal lage f.eks. 2 vektskiver. Det lønner seg derfor å lage flere.

For å regne ut vekt: Bruker du f.eks. 1 liter med betong blir vekten ca 2.4 kg. (I bildet over er hvert hjul ca 5 kg.)

I stedet for små gummihjul kan man også bruke små utslitte hengerhjul. Dette blir da mer «hardcore» vektskiver som i grunn kun passer markløft fordi de blir så tunge. (Av erfaring: Gjerne 40 kg eller enda mer ..)

Årets bomkjøp

Jeg har en stund vært nysgjerrig på de nye små miniprosjektorene, så jeg bestemte meg derfor for å endelig gå til innkjøp av en ..

Valget falt på Andersson PDX-1100 som var den billigste:

Jeg kjøpte den som B-vare (2 490,-) hos NetOnNet med prisen skrudd ned 500 NOK.

Det første som overrasket meg var den ekstreme viftestøyen da jeg ikke hadde lest noe som helst om at den hadde vifte eller at den støyet på produktsiden.

At lysstyrken (200 lm) er i minste laget var jeg heldigvis klar over, men ikke at bildet aldri blir så krystallklart som ønsket. Men jeg kan vel kanskje ikke forvente mer til denne prisen.

Jeg må ha ganske lav oppløsning for å motvirke uklart bilde, men heldigvis gjør den fortsatt det jeg kjøpte den inn for. Men viftestøyen var i midlertid helt uutholdelig, så for å fortsette å bruke den måtte jeg gjøre en ganske stor endring:

Jeg koblet fra strømmen på den bittelille bråkete vifta som var inni og førte vifteledningene til utsiden, hvor jeg koblet til ei stillegående 80mm kabinettvifte. Deretter stripset jeg fast både ledninger og vifte, og monterte vidunderet på en tripod. Alt dette utstyret hadde jeg allerede så det ble ingen utgifter.

(OPPDATERING: Den begynte å overopphete så jeg måtte demontere igjen og borre noen hull i toppdekselet. Etterpå flyttet jeg vifta så den ble liggende oppå, lufta går nå rett i gjennom. I tillegg byttet jeg ut 5V (tipper jeg) fra projektoren med 12V fra egen adapter.)

Å benytte angrerett vurderte jeg ikke siden jeg var sikker på at jeg kunne fikse støyen.

Alt i alt er jeg nå fornøyd med kjøpet. Det neste blir å ordne et lerret siden jeg til nå kun har brukt en hvit panelvegg, og dette er langt fra optimalt.

MERK: Om du foretar slike inngrep selv mister du garanti og rett til reklamasjon!

Billigst mulig støydemping for kabinett

Tidligere i sommer bestemte jeg meg for å kjøpe et større kabinett for å få litt mer plass. Jeg valgte til slutt et brukt ‘big tower’ jeg fant på FINN for 150 NOK:

Tidligere den dagen kjøpte jeg også noen stillegående vifter og ny strømforsyning med ECO-mode fordi den gamle begynte å bli ustabil. Og etter å ha flyttet over hovedkort, o.s.v. var alt fryd og gammen (igjen).

Men så bestemte jeg meg for at den uendelige vifte- og harddiskstøyen var et problem som jeg endelig ønsket å bli kvitt. Men hvordan gjør man dette uten å kjøpe masse fancy greier fra nettbutikker?

Etter mye googling og lesing hoppet jeg endelig i det og valgte lyddempingsplate fra Biltema (10 mm) som jeg kjøpte 2 stk. av:

Deretter gikk det noen timer på klipping og tilpasning. Omtrent alle tilgjengelige overflater på innsiden ble tildekket – inkludert begge avtakbare sider:

Jeg hadde egentlig ikke noe tro på at dette ville være verdt bryderiet. Stor ble derfor overraskelsen når støyen viste seg å bli betydelig dempet. Og det til tross for at det fortsatt er åpninger bak og i fronten p.g.a. vifter, viftestyringen og BR-ROM.

Lyddempingsmatter fra Biltema kan derfor anbefales om man ønsker billig og rimelig lyddemping til PC-en. Men stillegående vifter og eller viftestyring er nødt til å inngå i løsningen for best mulig resultat.

OPPDATERING: Fordi noen av harddiskene er gamle bråker de tidvis ganske mye. Jeg har derfor delvis dobbeltisolert rundt disse og dette hjalp veldig.

Arbeidsbord

For noen uker siden ryddet jeg ute og kom over diverse skrapmetall som jeg begynte å samle i en stor haug. Litt etter litt viste det seg at jeg hadde nok til å kanskje sveise sammen noe litt større.

Så hvorfor ikke sveise sammen et stort og solid arbeidsbord som kan stå ute, da dette alltid har manglet her jeg er nå?

Problemet er bare at hvis bordet skal stå ute kan det ikke ha fire vanlige bein, ellers vil det bli ustødig alle steder det er litt ujevnt underlag.

Trinn 1: Bordrammen

Etter litt forberedelser (som hovedsaklig var bæring av bukker og verktøy) var jeg endelig i gang – hvor utgangspunktet var kravet om at bordet ikke kunne ha fire bein:

Valget falt derfor på en helt enkel trekantform, med like lange sider.

For å ordne solide hjørner bestemte jeg meg for å både bruke skruer og sveising:

Jeg sveiset også fast mutterne så de ikke kan løsne senere.

Trinn 2: Bordbein

Her var utgangspunktet tre stk. bordrammehjørner. Da blir behovet tre stk. bordbein:

To av bordbeina var enkle å lage, det var bare å kappe til riktig lengde.

Beinet i midten var derimot mye mer arbeid siden dette ble lagd av tre stk. grove stubber som måtte kappes, slipes, og så sveises sammen. Her gikk det styggmye sveisetråd.

Trinn 3: Handletur

Før jeg begynte på dette prosjektet innså jeg selvsagt at trådsveising ikke egentlig duger når man skal sveise såpass grovt materiale. Det er derfor jeg brukte skruer i tillegg når hjørnene på bordrammen skulle lages.

Jeg antok at jeg før eller senere måtte pinnesveise – noe jeg lenge har vært nysgjerrig på å prøve. Årsaken til at jeg ikke har vært borti dette før er fordi jeg er blitt fortalt at det er farlig, vanskelig, skummelt, og at det krever et solid strømnett ..

OPPDATERING: Det viser seg i ettertid at det faktisk er mulig å sveise med 2.5 mm elektroder på kun 10A sikringer.

For å kunne fortsette med prosjektet valgte jeg derfor å hoppe uti det og endelig gå til innkjøp av et pinnesveisapparat:

Apparatet var ikke på langtnær så stort, tungt eller skummelt, som jeg hadde sett for meg. Prisen var 899 NOK.

I tillegg trengte jeg selvsagt sveiseelektroder:

Valget falt på 2.5 mm som jeg håpet ville være grovt nok. Prisen var 44 NOK.

Siden pinnesveising innebærer å holde i strømførende (!) elektroder og bevege på dem nøyaktig kjøpte jeg også ny sveisehjelm:

Med denne hjelmen er det kun mørkt når lysbuen tennes, og man kan selv justere hvor mørkt det skal være. Med andre ord ser man hva det er man sveiser og hvor hen elektroden er. Prisen var 599 NOK.

I samme slengen kjøpte jeg også sveisehansker:

Til nå har jeg kun brukt vanlige arbeidshansker, men dette blir for risikofylt siden pinnesveising visstnok spruter mye mer enn trådsveising. Prisen var 99.90 NOK.

Trinn 4: Festing av bordbein til bordramme

Etter å ha fått testet nyinnkjøpt sveisemaskin og fått dreisen på pinnesveising (som forresten er veldig givende) begynte sveisingen av bordbeina til bordrammen.

Dette gikk fort og da jeg var ferdig viste bordet seg å allerede kunne tåle litt vekt:

Trinn 5: Avstivere

For å gjøre bordet stødigere måtte det bli stivere, dermed begynte arbeidet med å sveise på avstivere ved hvert eneste hjørne:

Dette viste seg å bli langt mer arbeid enn forventet. Men jeg klager ikke. 🙂

Nå mangler det bare å lage ei bordplate, kjøpe og montere ei skrustikke ++.

Trinn 6: Testing

Jeg ble opptatt med andre ting en stund så jeg rakk ikke ordne noen skikkelig bordplate, i stedet brukte jeg noe kryssfinèr som jeg la utover. Dette gjør susen inntil videre:

Første prosjektet hvor jeg fikk bruk for arbeidsbordet ble å lage en kajakkhenger for å enkelt dra med seg kajakk på stier, o.s.v., i stedet for å måtte bære den.

(Her er den stående bordplata til høyre i bildet kun noe jeg slengte opp fordi jeg ikke ville blende naboen når jeg sveiset.)

Markløft for 149 NOK

Etter å ha bygd stativ for knebøy ble jeg anbefalt å trene markløft i tillegg.

Rett før jul kjøpte jeg derfor en boks med skruer på Biltema for 149 NOK, så jeg kunne lage en enkel løsning i tre som vektstanga kunne ligge på. Men dette kom jeg aldri i gang med p.g.a. rustbehandling på bilen som var viktigere.

I dag ble dermed første dagen hvor jeg hadde tid, og resultatet ble som følger:

Også denne gangen ble løsningen å bruke gammel plank. Stativet er tatt i bruk og fungerer som forventet. Vektene brukt her er 20 kg hver og kostet 79.90 NOK per stk. da jeg lagde de i november.

Som med knebøystativet er dette en midlertidig løsning for å se om dette er en treningsøvelse som passer meg.

Siste oppdatering

1) Aller først hadde jeg løsningen avbildet over, hvor jeg brukte vannvekter. Dette var i en prøveperiode for å se om jeg likte øvelsen godt nok til å ofre gulvplassen.

2) Noen måneder senere lagde jeg en finere løsning med sammensveiset skrapmetall som så ble lakkert svart. Inni plasserte jeg et lite platå så vektstanga blir litt lavere enn kneet.

3) Deretter fant jeg to gamle hengerhjul som jeg fylte med betong. Disse ble ironisk nok så tunge at det er vanskelig å løfte på de. (Se innlegg om egenlagde vekter for fremgangsmåte.)

Over ett år senere bruker jeg fortsatt utstyret. Når sant skal sies trenger man egentlig bare å kjøpe vektstang hvis man ønsker å gjøre det billigst mulig. Å mekke vekter og eventuelt liggestativ for stanga kan alle klare for en billig penge.

Det største problemet er egentlig oppvarming fant jeg ut. Noe verken spinningsykkel, ergometersykkel eller spinkel tredemølle for gåing klarte å fikse.

Å gå hurtig minst 1 time, også jogge og tidvis springe (for full guffe) så man blir skikkelig varm i trøya er helt nødvendig før tung styrkeøkt. Jeg gikk derfor til anskaffelse av Master T30 som gjør susen.

Knebøystativ for 100 NOK

Etter å ha fått litt fnatt av å repetere mikroøkonomi hver dag i en uke bestemte jeg meg i går for å ta en pause så jeg kunne bygge et knebøystativ i tre … (!)

(I flere år har jeg hatt ønske om å skaffe meg stativ og utstyr for knebøy og benkpress, men det har aldri vært nok tid eller gulvareal der jeg har oppholdt meg fordi jeg har vært borteboende student. Dette ble annerledes fra i høst, da fikk jeg både mer boplass og mer fritid.)

Planen var opprinnelig å bygge både benkpress og knebøy med Biltema-stål siden jeg liker en utfordring og fordi jeg kunne tenkt meg et nytt sveiseprosjekt. Men akkurat nå har jeg ikke hatt tid.

For noen uker siden kjøpte jeg derfor heller en brukt benkpress for 500 NOK hvor det fulgte med vektstang, vektskiver og lås. Et stativ for å ta knebøy var derfor alt som manglet.

Med noe misfarget plank fra et revet stillas, gipsskruer og diverse småspiker fra tidligere prosjekter, samt nyinnkjøpte vinkeljern, fikk jeg etter 6 timers arbeid følgende resultat:

kneboy

Et stødig og solid stativ som tåler høy nok vekt, og hvor min eneste utgift var 99.90 NOK for 20 stk. vinkeljern hos Biltema.

Stativet er tatt i bruk og fungerer bra nok som en midlertidig og enkel løsning så jeg kan komme i gang med treningen, og så jeg kan finne ut om dette er noe for meg.

OPPDATERING: Etter å ha brukt stativet i ca en måned kastet jeg det ut og gikk helt over til markløft som trener mer av kroppen.

OPPDATERING: Jeg liker knebøyøvelsen bedre enn markløft så det ble til at jeg bygde meg et nytt stativ noen år senere:

knebøy

Dermed kan jeg trene begge og få mer variasjon.

Materialbruk: Gammel finérplate. Ca 50 stk. lange skruer. Noen titalls meter med gammel gulvplank. Noen få meter med rester av impregnert gulvplank. 2 stk. lange bolter med skiver og muttere for vektstanga. Og 4 meter med solid ikke-råtten 2×4. Alt var gjenbruk så ingen reelle utgifter.

Har man plankerester og verktøy er dette noe alle kan klare å bygge på en dag.