Aksjeselskap

Et aksjeselskap (AS) er en type virksomhet hvor eierne ikke kan bli stilt personlig ansvarlige hvis ting går ad undas. Man er i stedet kun ansvarlig med det som er innbetalt av aksjekapital.

I midlertid finnes det noen unntak:

  1. Om man som aksjonær har garantert for et lån nytter det ikke å forsøke å gjemme seg bak selskapet hvis det blir betalingsproblemer.
  2. Daglig leder, styremedlemmer og aksjonærer kan alle bli holdt personlig ansvarlige hvis de er med på å ta en avgjørelse som viser seg å være veldig lite klok. Se asl. § 17-1 for hele lovbestemmelsen.

Siste punktet over henger sammen med at til tross for å ha valgt AS som selskapsform har man fortsatt et begrenset ansvar. Et annet eksempel er handleplikten som skal sørge for forsvarlig drift og beskyttelse av kreditorer.

For å starte et AS må man stifte det. Minimumskapitalen er 30 000 NOK, eventuelt kan man gå for tingsinnskudd i stedet hvis man får revisor på gli.

Siden et AS har regnskapsplikt har det bokføringsplikt i tillegg.

De selskapsmessige organene/enhetene er generalforsamlingen, styret,  daglig leder og eventuelt revisor.

Aksjeselskap er det samme som privat aksjeselskap da aksjene omsettes bare hvis aksjonæravtalen, eventuelt vedtekter, og eierne tillater det.

Ved opphør av drift skal selskapet opphøre.

Enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak (ENK/EPF) er et personlig firma. Her er eier og virksomheten en og samme juridiske person, dvs. at alle forpliktelser som inngås står man selv personlig ansvarlig for.

Etternavnet til personen må være del av virksomhetens navn.

Ulempen er blant annet høy skatt – opp til 50%.

Kun bokføringsplikt hvis bruttoinntekten er 50 000 NOK eller mer, fordi man da må levere næringsoppgave. Med fem ansatte eller varehandel må man registrere seg i Foretaksregisteret.

Hva er en forretningsplan?

En forretningsplan viser enkelt og greit en forretningsidè:

  1. Hvilke nye varer og eller tjenester man ønsker å tilby.
  2. Hvem man ønsker å tilby dem til, altså målgruppe.
  3. Hvor dette skal gjøres, dvs. geografisk.
  4. Hvordan man skal gjøre det, dvs. hvilken rolle i verdikjeden man skal inneha.
  5. Noe om hvilket konkurransefortrinn man har. De fleste markeder har tross alt en viss grad av konkurranse så hvordan man skal overleve blir viktig.

Balansert målstyring

Balansert målstyring («Balanced scorecard» på engelsk) er et vurderingssystem som tar utgangspunkt i en virksomhets strategi, hvor målet er å følge opp denne jevnt i alle de ulike virksomhetens ledd:

Dette gjøres for å få bedre greie på hvor høy effektivitet man har. Det kan høres komplisert ut, men i praksis trenger det ikke være vanskeligere enn å lage store tabeller (gjerne i et regneark) hvor alle viktige (operasjonelle) mål listes opp, nåværende status, samt valgt strategi (dvs. implementerte tiltak) for å komme dit.

Eksempel #1: En bedrift ønsker at kundene i gjennomsnitt skal få svar innen 1 time når de tar kontakt (innenfor åpningstidene). Nåværende status (siste rapport) viser et gjennomsnitt på 3.5 timer. Valgt strategi kan da f.eks. være at man fra nå av begynner å publisere generelle spørsmål og svar som ofte går igjen. Dermed blir det færre henvendelser fra kunden å besvare og da vil ventetiden begynne å gå ned ….. I neste periode vil man da på nytt undersøke status og eventuelt gjøre korrigeringer, hvis man ikke ser (nok) bedring.

Eksempel #2: Balansert målstyring for et sykehus, her er det masse masse detaljer.

Årsregnskap

Årsregnskap er det samme som eksternregnskap, finansregnskap og offisielt regnskap. Det inneholder balanseoppstilling, resultatoppstilling og noter (RL kap. 7).

Noen må også utarbeide kontantstrømoppstilling. Eventuelt tar man med oppstilling av endringer i egenkapitalen også.

Et årsregnskap i regi av GRS er resultatorientert. I IFRS er det balanseorientert.

Man utarbeider årsregnskap hvis man har regnskapsplikt. Her finnes det mye unntak og spesialregler, se små vs. store foretak. Har man regnskapsplikt har man bokføringsplikt i tillegg.

Skatten i et årsregnskap er som regel ikke den man faktisk forventer å betale da skatteregnskapet har en god del andre vurderingsregler. Se årsregnskap vs. skatteregnskap for mer info.

Internregnskap

Internregnskap er et informasjonssystem som viser hvordan ståa er når man har visse mål man forsøker å bevege seg mot. Et annet navn er driftsregnskap. I motsetning til ved eksternregnskap er det ikke noen lovpålagte regler for hvordan noe skal gjøres.

Med dagens teknologi har man anledning til å registrere både finansiell og ikke-finansiell informasjon mer eller mindre i sann tid.

Knebøystativ for 100 NOK

Etter å ha fått litt fnatt av å repetere mikroøkonomi hver dag i en uke bestemte jeg meg i går for å ta en pause så jeg kunne bygge et knebøystativ i tre … (!)

(I flere år har jeg hatt ønske om å skaffe meg stativ og utstyr for knebøy og benkpress, men det har aldri vært nok tid eller gulvareal der jeg har oppholdt meg fordi jeg har vært borteboende student. Dette ble annerledes fra i høst, da fikk jeg både mer boplass og mer fritid.)

Planen var opprinnelig å bygge både benkpress og knebøy med Biltema-stål siden jeg liker en utfordring og fordi jeg kunne tenkt meg et nytt sveiseprosjekt. Men akkurat nå har jeg ikke hatt tid.

For noen uker siden kjøpte jeg derfor heller en brukt benkpress for 500 NOK hvor det fulgte med vektstang, vektskiver og lås. Et stativ for å ta knebøy var derfor alt som manglet.

Med noe misfarget plank fra et revet stillas, gipsskruer og diverse småspiker fra tidligere prosjekter, samt nyinnkjøpte vinkeljern, fikk jeg etter 6 timers arbeid følgende resultat:

kneboy

Et stødig og solid stativ som tåler høy nok vekt, og hvor min eneste utgift var 99.90 NOK for 20 stk. vinkeljern hos Biltema.

Stativet er tatt i bruk og fungerer bra nok som en midlertidig og enkel løsning så jeg kan komme i gang med treningen, og så jeg kan finne ut om dette er noe for meg.

OPPDATERING: Etter å ha brukt stativet i ca en måned kastet jeg det ut og gikk helt over til markløft som trener mer av kroppen.

OPPDATERING: Jeg liker knebøyøvelsen bedre enn markløft så det ble til at jeg bygde meg et nytt stativ noen år senere:

knebøy

Dermed kan jeg trene begge og få mer variasjon.

Materialbruk: Gammel finérplate. Ca 50 stk. lange skruer. Noen titalls meter med gammel gulvplank. Noen få meter med rester av impregnert gulvplank. 2 stk. lange bolter med skiver og muttere for vektstanga. Og 4 meter med solid ikke-råtten 2×4. Alt var gjenbruk så ingen reelle utgifter.

Har man plankerester og verktøy er dette noe alle kan klare å bygge på en dag.