Symbol

Når en ting kan ha flere meninger, har man å gjøre med et symbol. Dette er et mye brukt språklig virkemiddel. Vanlige allment brukte symboler er sånt som hjertet, korset, sola, osv., disse ser man hele tiden i sosiale medier.

Man kan også lage sine egne symboler, ved å ta i bruk en ting og tillegge det nye meninger i bestemte situasjoner.

Dette virkemiddelet blir del av den skjulte argumentasjonen.

Sammenligning vs. metafor

Et språklig virkemiddel som brukes hele tiden er sammenligninger: «Du er blid som ei sol.», «du er like fattig som ei kirkerotte», «du er sulten som en hest», osv. Her blir betydningen av en ting overført til å gjelde noe annet. Dette gjør det gjerne mer livlig.

Om en sammenligning gjøres uten et sammenligningsord kaller man det bare for en metafor. Da får man i stedet «du er ei sol.», «du er ei fattig kirkerotte», «du er en sulten hest». Og siden ingen bokstavelig talt kan være ei sol, ei rotte, eller en hest, skjønner de fleste at det må være snakk om en sammenligning, bare av typen metafor.

Dette virkemiddelet blir del av den skjulte argumentasjonen.

Budskap

Hva er det skriveren ønsker å fortelle med en tekst? Hva er poenget/poengene som vedkommende prøver å formidle til leseren underveis?

Klarer man å forstå dette så har man oppfattet budskapet til forfatteren. Men man må ofte lese mellom linjene. Alternativet er at forfatteren i stedet bruker noe/noen i teksten, som et talerør for direkte kommunikasjon med mottaker. Og noen ganger kan budskapet være åpent for flere tolkninger, men kun helst i skjønnlitteraturen.

Motiv

En tekst har et motiv på lik linje med et fotografi. Hva ser du ved første øyekast, når du ser på et bilde? Ser du en person? En vase? En blomst i en vase? Dette er motivet i fotografiet. I en tekst vil man i stedet lese om personen, vasen, blomsten i en vase, etc. Dette er da motivet i teksten. (Teksten kan være en roman, en novelle, whatever.)

Tema

Det en tekst handler om, enten direkte eller indirekte, er tekstens tema. Dette kan f.eks. være kjærlighet, livet, døden, angst, familie, sjalusi, ondskap vs. godskap, reise, matlaging, verdensrommet, .., i grunn hva som helst. Dette gjelder like mye for sakprosa som fiksjon. Velger man ikke et tema, men skriver om helt tilfeldige ting vil ikke teksten gi særlig mye mening.

Åpen vs. skjult argumentasjon

Når man ønsker å argumentere for noe, må man åpenbart benytte fakta som støtter ens synspunkt. Men dette er bare halve bildet, man kan også spille på følelser for å engasjere mottaker og få vedkommende over på sin side.

Førstnevnte type kalles åpen eller direkte argumentasjon, da den er veldig lett å få øye på. Her kan som regel mottaker undersøke om det som sies stemmer, ved å gjøre egen research. Eller så er kildene kanskje oppgitt direkte, noe som gjør faktasjekken til ren rutine.

Skjult eller indirekte kommunikasjon derimot, er vanskeligere å være bevisst på. Her benyttes forskjellige litterære virkemidler for å påvirke mottakeren i det skjulte. Se virkemidler for å lære om forskjellige typer.

Sliter du med å finne riktig yrke?

Om du har prøvd og feilet en stund, med å finne riktig utdanning og eller yrke, anbefaler jeg følgende gratis personlighetstest, som i hvertfall hjalp meg veldig mye:

Tenk godt igjennom hvert spørsmål og svar så ærlig som mulig. Når du får resultatet bør du lese deg opp på hvilke type yrker som anbefales. Kanskje får du deg en skikkelig øyeåpner ..

(Testen er av typen «Cattells 16 Personality Factor Questionnaire«. Den er veldig godt egnet til dette formålet – altså å finne de beste yrkene basert på personlighet.)

Etter at jeg fikk resultatet mitt, leste jeg mer om hva det betydde. Det ble fort opplagt at mye av utdanningen jeg har valgt, har strittet mot min natur. Både på videregående og senere ..

Pga. min evige nysgjerrighet og vide interesser, valgte jeg alltid utdanning som virket interessant pluss "matnyttig". (Jeg ønsket meg jo en sikker jobb.) Men jeg gikk ikke nok i dybden, for å lære hva en påfølgende jobb ville innebære. "Hvor kjip blir denne jobben etter 10 år?" er et spørsmål jeg aldri stilte meg selv. (Big mistake!)

Ikke at utdanningen jeg har tatt er helt bortkastet selvsagt. Jeg vil påstå at jeg er blitt ganske klok. Men veien til det jeg nå tror er riktig bransje for meg, kunne definitivt vært kortere.

Min erfaring med Stable Diffusion

Etter å ha testet Stable Diffusion en stund, begynner jeg endelig å få taket på ting. Det er ganske enkelt å generere tegninger og malerier – se to eksempler:

 

View this post on Instagram

 

A post shared by hjelp med skyen (@hjelpmedskyen)

Det er langt verre å lage noe som er fotorealistisk. Og aller verst er det å lage ansikt og fingre, her sliter algoritmen fælt. Man må som regel prøve flere ganger.

Men nesten hvem som helst kan begynne med AI-kunst. Man trenger bare å sette opp Stable Diffusion web UI. Dette er rimelig raskt gjort, uavhengig av hvilket operativsystem du har. Du trenger selvsagt en datamaskin med mye minne (systemminne eller grafikkortminne). Pluss mest mulig prosessorkraft, ellers vil det gå veldig tregt.

Hvert genererte bilde blir 512 x 512 piksler, så lenge man ikke har endret innstillingene. (Annen oppløsning pleier å tulle til bildet.) Deretter kan man oppskalere (med AI) til 2048 x 2048 piksler. Dette er to forskjellige operasjoner. Ikke alt av funksjonalitet er utforsket enda, godt mulig disse to operasjonene kan linkes på et eller annet vis.

Elendige hengerlys fra Biltema

Dette er en produktanmeldelse. 😀

Produktet med beskrivelse "Magnetiske baklykter til tilhengere" (art.nr. 34-257) på Biltema, til kr 399, er rent søppel.

Ikke er lyktene merket, så man vet høyre fra venstre. Det er også dårlig kontakt inne i de. Og ikke varer LED-lysene særlig lenge heller. Så etter 2-3 år er lysene for svake, dermed må de byttes enda en gang. Styr unna!

The End