Forfatter: Ove

Dekktrening

Etter mye frem og tilbake de siste månedene er jeg nå kommet i gang med dekktrening. Dvs. å gå turer hvor jeg drar på dekk for økt treningseffekt:

dekk for trening

Jeg begynte allerede i januar, men så kom sprengkulda. I tillegg syns jeg ikke at jeg hadde tid akkurat da, så det ble sjelden turer. Og senere ble det holke så da bare droppet jeg det en liten periode.

For å lettere kunne forsvare tidsforbruket (overfor meg selv), og for å gi meg selv incentiv til å gå "dekkturer" ofte, bestemte jeg meg for å forsøke å kombinere treningen med markedsføring av eget enkeltpersonforetak (se hjelpmedskyen.no) .. :

dekk for trening

Løsningen ble derfor å bestille et firmalogoskilt som jeg monterte oppå ene dekket. Dette ble raskt lagt merke til og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger.

Dekktrening er en gøyal, enkel, billig og fleksibel treningsform som passer alle uansett alder og skavanker. Jeg kan derfor anbefale det til alle som vurderer det.

Man trenger kun gåstaver/skistaver, dekk, tau, kroker og solid belte for å komme i gang. Ønsker man mer eleganse kan man kjøpe dyrere utstyr, antagelig vil du ønske å enkelt kunne demontere dekkene for å frakte de i bil. Da kjøper du bare noen øyekroker, muttere, skiver og karabinkroker på Biltema til en rimelig penge.

For mer informasjon om dekktrening anbefaler jeg «Trekker seg spreke med gamle bildekk» som ga meg mye inspirasjon.

Og om du syns dekktrening ser rart ut: Vel, polfarere har trent med dekk "i alle år" og det finnes faktisk produkter som er lagd for å støtte denne treningsformen (se eksempel). Jeg tror uansett at folk flest er for opptatte med sine egne liv til at de nevneverdig gidder å bry seg.

Amazfit Neo has charging problems

Last Sunday I fell victim to the temptation of buying myself an Amazfit Neo Black watch from NetOnNet (a norwegian retail store):

This is a retro watch very reminiscent of the old, simple and cool Casio digital watches from the 90’s. (Something MacGyver would love to wear ..) I really like it. It’s very nice, simple and affordable. And it’s a perfect fit when you’re not some kind of fanatic exercise and health nut. (To see product reviews, go to YouTube and do a search.)

I only occasionally want to know what my heart rate is, when I exercise. And all the other nonsense (GPS, pedometer, kcal burn, etc.) is uninteresting and distracting. (Why do you need GPS anyway? Do people get lost without it?)

I just wanted a nice and uncomplicated watch I could wear all the time. A watch that doesn’t look like mass-produced plastic. And doesn’t require a smartphone and endless fiddling before going for a walk.

I really hoped Amazfit Neo would be simple and not cause problems. But immediately after unpacking it, the first problem presented itself: It was unable to charge no matter how many different chargers I tried.

Turns out the watch needed extra pressure to connect to the charger:

In this picture you can see my pocket knife between the tight watch strap and the back side of the charger. This creates just enough pressure onto the charger pins .., and it’s the only way I can get the watch to continuously charge.

I’m a little disappointed by this. It speaks to the quality of the design.

The watch strap on this watch is also very short. I guess I have to buy a longer one.

UPDATE 2021-03-23: The problem seems to have gone away since the last two recharges has succeded without problems.

Hvordan bestå en tulleeksamen

De aller fleste studieprogrammer ved høgskoler og universiteter i Norge har som regel mange forskjellige emnekategorier. Fordi den aktuelle utdanningsinstitusjonen må lage et bredt og solid opplæringsløp som sikrer få ledige studieplasser ..

Men ingen studenter har nøyaktig de samme interessene eller fremtidsutsiktene. Dette betyr dessverre at visse obligatoriske emner alltid vil være uinteressante for noen studenter. Noen fag syns man kanskje også er tullefag. Og man tvinges da til å kaste bort tid, noe som er frustrerende.

Så hva gjør man med kjedelige "tvangsemner" som absolutt må bestås uansett hva, og som man ikke egentlig har tid til overs for? Svaret er; det kommer an på om emnet handler om problemløsing (1) eller kunnskap (2) ..

Er det snakk om problemløsing (1), f.eks. noe som har med matte å gjøre, finnes det ingen annen bedre løsning enn å løse tidligere eksamensoppgaver (for å få mengdetrening) også håpe på det beste. Jobb deg bakover for å lære mest mulig av det som faktisk blir vektlagt. Ofte er det noen få forskjellige temaer som går igjen på nesten hver eneste eksamen. Lær deg disse så slipper du i hvertfall å få stryk.

Hvis et emne og dens avsluttende eksamen derimot handler om kunnskap (2), f.eks. alt tullet som greske filosofer trodde på for over 2000 år siden, kan man i stor grad lære seg å huske alt dette også gjengi det på eksamen …. Selv store mengder fakta kan man huske så lenge man benytter seg av et minnepalass.

Selv har jeg hatt over 200 "rom" i mine egne minnepalass. Og alle hadde korte fortellinger, dvs. huskeregler, som fremkalte et bilde som igjen gjenga noen få sammenhengende, viktige og uunnværlige pensumfakta. Den siste gangen jeg holdt på med dette brukte jeg over 1 uke på å huske alt sammen. Og det gikk opp mot 3 timer på å repetere/fortelle hele det fullstendige minnepalasset til meg selv, skriftlig, for å dekode og få frem de lagrede opplysningene.

Altså er det en tidkrevende prosess, men man angrer garantert ikke når man sitter der, på eksamen, og kan skrive lange gode svar uten å tenke seg om. For med vanlig pugging har man ikke nubbsjans.

Merk: For å få et verdifullt minnepalass må man først ha forstått det viktigste i emnet og lagd seg liste over de største "sannhetene" fra det. Her kan både pensumbok og tidligere eksamener benyttes. Sannhetene, dvs. faktaopplysningene, må deretter kombineres og komprimeres, før de blir gjort om til gode og korte huskeregler/fortellinger.

Hvis huskereglene er bisarre og morsomme er det enkelt å huske de. Og øvelse gjør mester; ikke vær redd for å bytte ut noen hvis du sliter med å huske de. Hvor lang denne prosessen blir er avhengig av hvor grundig du ønsker å være og hvilken karakter du ønsker deg.

Dette er to teknikker jeg brukte mye og som gjorde at jeg fikk midt-på-treet karakter (C) eller bedre, når jeg hadde kjipe emner som måtte bestås.

Lykke til! 😉

Fiks av Biltema-lommelykt

For et par år siden kjøpte jeg to stk. knakende gode lommelykter på Biltema (lenke):

biltema-lommelykt

Dette var den dyreste lykta de hadde (200-300 NOK), men det var verdt det fordi den var solid og lyste med 600 lumen.

I midlertid viste det seg at lykta hadde et stort problem: Den kunne vise forskjellige lyssignaler, f.eks. SOS, ved å trykke hurtig på av/på-knappen. Noe som var helt unødvendig og veldig idiotisk, fordi i tillegg så var strømkretsen dårlig designet. Den kuttet ofte strømmen et bittelite øyeblikk når lykta ble rotert (!). Noe som da trigget et tilfeldig lyssignal, i stedet for å bare lyse normalt ..

Dette var irriterende, men det ble etter hvert en vanesak hvordan man kunne unngå det mest mulig. Men det var fortsatt vanskelig hvis man skulle legge fra seg lykta i tilfeldige posisjoner, for å lyse opp noe.

Så her om dagen bestemte jeg meg for å demontere lykta og forsøke å bli kvitt denne brysomme funksjonaliteten. Og løsningen viste seg å være utrolig enkel.

Følgende illustrasjon viser hvordan kretsen i lykta fungerer:

biltema-lommelykt kretsillustrasjon

Hypotesen ble derfor som følger: Hvis det lages kontakt direkte fra kroppen og til lyspunktet – for å unngå kretskortet – bør lykta kunne lyse konstant. Så lenge den fysiske bryteren er innkoblet, vel og merke.

Noe som viste seg å være tilfellet, alt jeg trengte å gjøre var å lodde ei bro:

biltema-lommelykt

Jobben var gjort på mindre enn 10 sekunder, alt man trenger er loddebolt, loddetinn og veldig godt arbeidslys.

Denne lommelykta ser ut til å være utgått hos Biltema nå (I wonder why ..), men alle som kjøpte den tidligere kan være interessert i å fikse dette problemet. Derfor bestemte jeg meg for å skrive dette blogginnlegget.

Problemet kan lett oppstå for andre lommelykter også, hvis de har innebygget kretskort som støtter lyssignal. Da gjelder det å få koblet ut dette.

Neat trick for unstable network cards

Are you experiencing an unstable network card? And have you perhaps run out of alternative network card drivers to try out?

For years I had problems with my Atheros L1 Gigabit Ethernet 10/100/1000Base-T card every time I decided to give it a new chance. It would usually freeze up on me within seconds when uploading data with it.

But today I finally stumbled upon a solution:

By deactivating "Task Offload" the card started working properly again immediately after being reactivated.

Perhaps this neat little trick works for you as well since you’re here reading this post.

Egenlagde vektskiver

I disse pandemitider er det mange som har kjøpt eget treningsutstyr. Dermed er butikkene utsolgt for blant annet vektskiver, og gjerne i lang tid. I tillegg skrur de kanskje også opp prisen p.g.a. økt etterspørsel eller lav kronekurs.

Et alternativ kan da være å lage egne harry vektskiver, så lenge man er litt praktisk anlagt og ikke altfor kresen:

Du trenger kun å kjøpe tre ting:

  1. Gummihjul, noe både Biltema og Jula har. Pass på at du kjøper noen som passer på vektstanga du har. For hjemmeutstyr er vanlig diameter 25 og 30 mm. (I bildet over er vektstanga 30 mm. Og for hvert hjul ble navet slått ut med hammer for å øke åpningen fra 12 til ~40 mm.)
  2. Sement som blandes med sand og vann, eller ferdigbetong som kun trenger vann.
  3. Et lim som limer gummi, f.eks. superlim eller tokomponentlim.

Når du har alt dette kan du sette igang:

  1. Skjær et hull i både dekk og slange, på toppen, når hjulet står oppreist.
  2. Lag ferdig en porsjon med våt betong. Noen få liter er nok til å begynne med. Hvis du er fersking; vær forsiktig med vannet. Det trengs mindre enn man tror!
  3. Mat hjulet med betong til det er fullt, bruk f.eks. en melkekartong. Klem og bank på dekket underveis for at hjulet skal fylle seg best mulig.
    1. Hvis du ønsker en flat kant så hjulet/vektskiva ikke kan rulle må du la være å fylle hjulet helt opp.
    2. Biter av dekket må da skjæres vekk ved liming, så man får en mer flat overflate.
  4. La hjulet stå oppreist og vent minst et døgn på at betongen herder.
  5. Lim igjen åpningen.

En sekk med sement eller ferdigbetong koster ikke allverden, men det er likevel bortkastede penger hvis man bare skal lage f.eks. 2 vektskiver. Det lønner seg derfor å lage flere.

For å regne ut vekt: Bruker du f.eks. 1 liter med betong blir vekten ca 2.4 kg. (I bildet over er hvert hjul ca 5 kg.)

I stedet for små gummihjul kan man også bruke små utslitte hengerhjul. Dette blir da mer «hardcore» vektskiver som i grunn kun passer markløft fordi de blir så tunge. (Av erfaring: Gjerne 40 kg eller enda mer ..)

AWS Lambda

Etter å ha knotet med AWS Lambda i over en måned har jeg lært mye nyttig som kanskje kan hjelpe andre som skal bruke denne superkjekke tjenesten.

(Det er lite kodeeksempler i AWS’ API-dokumentasjon så hver gang man skal ta i bruk ny funksjonalitet blir det gjerne noe prøving og feiling kombinert med googling.)

Første problemet man som regel opplever er at ens egen Lambda-funksjon avslutter før kall til andre AWS-tjenester returnerer et resultat (eller error). Dette er simpelthen fordi kallet er asynkront og kanskje trenger flere hundre millisekunder før det fullfører.

For å vente på asynkrone kall har man heldigvis flere muligheter.

Promise

En mye brukt, men fortsatt ganske ny løsning, er promise:

const AWS = require('aws-sdk');

exports.handler = async () => {

   var dynamodb = new AWS.DynamoDB(...);
   await dynamodb.putItem(...).promise().then(function() {
      // Kode for suksess her
   }).catch(function(error) {
      // Kode for feil her
   });

   // Synkron kode fortsetter her
};

Her er det await og promise som styrer showet. Og på promise lenkes then også catch. Etterpå kan man fortsette med annen synkron kode. Dette er en veldig ryddig måte å gjøre det på. Dessverre er det ikke alle AWS API-er som har promise.

Om det er flere asynkrone kall som skal gjennomføres bør man fjerne await over og vente på kallene samtidig med Promise.all:

...
var dynamodb = new AWS.DynamoDB(...);
var promise1 = dynamodb.putItem(...).promise();
var promise2 = <annet asynkront API-kall her>.promise();
// o.s.v.
Promise.all([promise1, promise2, ...])

Også henger man på then og catch her i stedet for å ha det på hver promise over. Men dette er selvsagt bare mulig så lenge kallene kan kjøres uavhengig av hverandre.

Hendelser

Man har også anledning til å bruke hendelser:

const AWS = require('aws-sdk');

exports.handler = () => {

   var dynamodb = new AWS.DynamoDB(...);
   var kall = dynamodb.putItem(...);
   kall.on('success', function(respons) {
      // Kode for suksess her
   });
   kall.on('error', function(error) {
      // Kode for feil her
   });
   kall.send();

   // Synkron kode
   // fortsetter her
};

Tilbakekall

Alternativt har man bruk av tilbakekall (altså «callback» på engelsk), men hvor man dessverre havner i "callback helvete" hvis man skal gjøre mange kall:

const AWS = require('aws-sdk');

exports.handler = () => {

   var dynamodb = new AWS.DynamoDB(...);
   dynamodb.putItem(..., function(error, data) {
      if (error) {
         // Kode for feil her
      } else {
         // Kode for suksess her
      }
   });
};

Problemet med alle eksemplene over er at det blir unødig venting. Og siden man betaler for hver påbynte bolk med 100 millisekunder er det viktig å begrense ventingen så mye som mulig.

Eksemplet nedenfor viser den raskeste måten jeg har funnet til nå:

const AWS = require('aws-sdk');

exports.handler = (hendelse, kontekst, tilbakekall) => {
   kontekst.callbackWaitsForEmptyEventLoop = false;

   var dynamodb = new AWS.DynamoDB(...);
   dynamodb.putItem(..., function(error) {
      if (error) {
         // Kode for feil her
      } else {
         // Kode for suksess her
      }

      tilbakekall(null, ...);
   });
};

Gjentatte tester viste at tidsforbruket minst ble halvert.

Å eksperimentere med AWS Lambda er noe man aldri blir ferdig med ..

TBC

Hvordan gjør man en avstemming?

Når man tar et regnskapsstudie blir man på skolebenken ofte fortalt at avstemming er viktig, for å undersøke at ting stemmer.

Å avstemme betyr simpelthen bare å få en bestemt del av regnskapet til å stemme med det som er virkeligheten. Dessverre gis det som regel ikke gode praktiske eksempler som viser hvordan dette foregår i virkeligheten.

Men egentlig er det ganske enkelt, og det er bare tre trinn:

  1. For den aktuelle perioden man skal avstemme for må man hente ut utskrifter fra regnskapssystemet. Og i tillegg utskrifter av tilgjengelig regnskapsdokumentasjon fra andre kilder som viser situasjonen i virkeligheten.
  2. Deretter sammenligner man utskriftene for å finne de transaksjoner som mangler og som kan bokføres.
  3. Til slutt stiller man opp de transaksjoner som enten i regnskapet eller i den innhentede dokumentasjonen kommer utenfor den aktuelle perioden p.g.a. senere bokføringsdato.

Her er et eksempel på oppstilling for bankavstemming på en fiktiv kunde. Og med forklaringer på hvordan noen transaksjoner kan få forskjellige bokføringsdatoer i regnskapet og i banken:

Det er her 1920 Bankinnskudd i balansen som avstemmes, mot tilhørende bankkonto.

Øverst er saldo fra regnskapskonto lagt inn. Nederst er saldo fra bankkontoutskrift plassert, med minustegn foran. Hvis saldoene ikke stemmer er forklaringen èn eller flere transaksjoner som har oppstått etter perioden eller som er bokført etter.

Så lenge disse transaksjonene listes opp riktig utifra type (dvs. uttak eller innskudd) og opphav (dvs. regnskapskonto eller bankkonto), og med forklaring, er det ingen problem å få avstemt regnskapskontoen (altså 1920 Bankinnskudd.)

Eventuelle øre- eller kroneavvik oppstår også fra tid til annen, men disse føres vekk.

Hvor ofte bank avstemmes kommer an på aktivitet og hva som er avtalt med kunden, men det er vanlig å avstemme èn gang per mnd.

Der hvor jeg jobbet pleide folk å ta fysiske utskrifter også sammenligne manuelt når de skulle avstemme. Dette er tidsløsing når man kan gjøre det digitalt og automatisk.

Er du litt datavant står du fritt til å mekke noe selv, slik jeg gjorde. Eventuelt kan du bruke en form for automatisk avstemming i regnskapssystemet hvis det er støtte for det. (Noen har det og noen ikke.)

Den store skumle fristlista

«Hvordan jobber egentlig eksterne regnskapsførere?» «Hva er det som styrer arbeidsdagen?» «Hvordan prioriterer man arbeidsoppgaver hvis tiden er knapp?» «Hvordan klarer man å holde oversikt over alle oppgavene som skal gjennomføres?» «Får man straff hvis man glemmer en oppgave eller gjør noe feil?»

Dette tror jeg er ganske vanlige spørsmål når man sikter mot en jobb som ekstern regnskapsfører eller er nysgjerrig på yrket. Svaret er at man i praksis forholder seg til fristlister i en eller annen form. Dette gjelder både regnskapsføreren og regnskapsmedarbeiderne når de skal arbeide med en kunde.

Vanligvis er det 1 stk. fristliste per kunde, men hvor omfattende den er kommer an på hvilke arbeidsoppgaver som er avtalt med kunden i den skriftlige oppdragsavtalen.

Eksempel på stor fristliste for en oppdiktet kunde ved navn Skummel Butikk AS:

Denne fristlista er satt opp med hjelp av PowerOffice Win som er en mye brukt programvare i regnskapsbransjen. Den muliggjør effektiv kundeadministrasjon, timeføring/fakturering, med mer.

Forklaringer:

  • «P1», «P2», «P3», o.s.v. er for hver regnskapsperiode. Hvis man følger det vanlige kalenderåret vil «P1» da være januar, o.s.v.
  • «25/12», «1/1», «15/1», o.s.v. er fristen som er satt for en bestemt arbeidsoppgave.
  • «Ok» betyr at oppgaven er ferdig utført for den aktuelle perioden.
    • «Ok v» betyr at den ferdige oppgaven har vedlegg. Hvis det er dokumenter er det gjerne i filformat fra Adobe eller Microsoft. Hvis det er regneark er det i filformat for Microsoft Office Excel.
    • «Ok v n» betyr at den ferdige oppgaven i tillegg til vedlegg har et tekstnotat. Dette kan være en kort kommentar, en forklaring eller lignende.
    • «Ok n» betyr at den ferdig utførte oppgaven kun har notat.
  • «IA» betyr «ikke aktuell» og brukes der en oppgave ikke trenger å gjøres hver periode.
  • Rødt felt betyr at fristen er forbigått uten at oppgaven er utført.
  • Grønt felt betyr at den som har det egentlige ansvaret for kundeoppdraget (en autorisert regnskapsfører) har kontrollert og godkjent den utførte arbeidsoppgaven.

Hvert felt for en arbeidsoppgave i kolonnene «P1» til «P12» kan man dobbelttrykke på for å åpne oppgavevinduet:

Her er oppgavevinduet for en oppgave som handler om avstemming av bank.

For ferdige oppgaver vil det som regel være lagret tekstnotat og eller vedlegg, litt avhengig av hvor omfattende oppgaven var og om det er avvik.

De fleste arbeidsoppgaver har frister man vanligvis prøver å overholde. Ellers havner man fort bakpå og blir stressa.

Fristene er spesielt viktige hvis det er snakk om informasjon som skal sendes inn til det offentlige. Her kan konsekvensen bli tvangsmulkt hvis man ikke får sendt inn tidsnok. Og hvis det skjer p.g.a. eget sommel er det pinlig for kundeansvarlig. Attpåtil vil selvsagt ikke kunden betale når det er andres feil. (But not to worry: Du får ikke slike arbeidsoppgaver uten tilsyn og eller når du er fersk i yrket, så slapp av. 🙂 )

Man vil likevel være veldig opptatt av å overholde frister og ikke gjøre en eneste feil når man er fersking. Det ligger i ens natur å være nøye når man er av den typen som liker regnskap. Og man har jo fått det hamret inn på skolebenken hvor viktig det er at regnskapet er riktig. I starten kan man derfor bruke veldig mye tid på detaljer før man blir komfortabel med jobben og senker skuldrene.

Det er derfor lett å bli litt sjokkert og få panikk første gangen man ser fristlisten til en ny ukjent kunde. Spesielt hvis det allerede er masse røde felt (fordi man overtar andres rot).

Uformelt blir ofte fristlista kalt for ‘hamsterhjulet’ eller ‘hamsterburet’ av de som har litt humoristisk sans. Fordi lista inneholder mye gjentagende arbeidsoppgaver som grunnleggende er like uansett hvilken kunde det er snakk om.