Konsernregnskap

I et konsernregnskap behandler man alle selskaper i konsernet som om det var et samlet selskap. Dette legger føringer for hvordan transaksjoner mellom mor og datter/døtre regnskapsføres.

Et konsernregnskap har samme type innhold som vanlige årsregnskap. Og det bygger på selskapsregnskapene (rskl. § 3-6) til hvert selskap i konsernet som må omarbeides hvis det er brukt andre prinsipper.

Det er morselskapet i konsernet som utarbeider konsernregnskapet. Vanligvis vil man her lage et kombinert årsregnskap, med f.eks. to kolonner, for å liste opp opplysninger både fra konsernregnskapet og (mor)selskapets eget selskapsregnskap.

Unntaket er når det er et underkonsern med et enda større morselskap som i stedet gjør jobben (rskl. § 3-7). Da slipper dette (under)konsernet å lage eget konsernregnskap.

Hvis et konsern innfrir kravene for å være lite foretak slipper de også.

Noen ganger kan morselskapet ha "ubetydelige" datterselskaper som ikke bidrar nevneverdig til konsernet, disse kan man da la være å ta med (rskl. § 3-8).

Justeringer

Når man utarbeider konsernbalansen må man stryke mors eierandeler (f.eks. aksjer) i datter/døtre, fordi dette blir å eie seg selv og er uten verdi. Morselskapets balanse blir ellers urørt. Når det gjelder datter/døtre ignoreres egenkapitalen også tar man inn eiendeler og gjeld.

Har man gjort merverdianalyse kan det være merverdier som må tas med. Disse må man da forholde seg til både i balansen og resultatet. Andre justeringer kan også bli nødvendig, f.eks. endring i forpliktelser.

Både transaksjoner som elimineres og merverdier gir midlertidige forskjeller (se SØMF vs. SRMF) og derfor påvirkes skattekostnad og utsatt skatt.

TBC

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.