Eksempler på avskriving og nedskriving av anleggsmidler

I utgangspunktet skal man gjennomføre avskrivninger for ethvert anleggsmiddel, men fremgangsmetoden kan variere fordi det finnes forskjellige typer: Lineær avskrivning, saldoavskrivning og produksjonsenhetsmetoden.

Noen ganger må man også foreta nedskrivning hvis eiendelen helt klart har fått et verdifall som ikke er forbigående.

Lineære avskrivninger

Enkle avskrivninger

En maskin med levetid 8 år ble kjøpt for 4 millioner NOK og selges 3 år og 7 måneder senere for 3 millioner. Det gjøres lineære avskrivninger. Finn gevinst.

Først må man finne sum avskrivninger med \frac{4\,000\,000\,NOK}{8\,\mathring{a}r}=500\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r.

(Hvis en maskin har utrangeringsverdi må denne trekkes fra anskaffelseskosten først.)

Gitt periode gir 500\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r\cdot (5+\frac{7}{12})\,\mathring{a}r=2\,791\,667\,NOK i avskrivninger.

Maskinens verdi blir da 4\,000\,000\,NOK-2\,791\,667\,NOK=1\,208\,333\,NOK.

Dermed blir gevinsten 3\,000\,000\,NOK-1\,208\,333\,NOK=1\,791\,667\,NOK.

Avskrivninger og ny balanse

Noen ganger må man finne avskrivninger for flere anleggsmidler i tillegg til at man bes om å finne utgående balanse for den aktuelle kontoen:

Sladreavisen AS har for et bestemt år en maskinpark med inngående balanse lik 3 millioner NOK som ble skaffet 2 år tidligere. 4 måneder inn i det nye året selger de en maskin for 300 000 NOK. Denne ble avskrevet med 80 000 NOK i året, noe som tilsvarer 20% av opprinnelig kjøpspris. Deretter kjøper de ny for 600 000 NOK. Denne avskrives over 7 år og har utrangeringsverdi lik 70 000 NOK. Hvis avisen ikke hadde kjøpt eller solgt noe ville avskrivningene blitt 600 000 NOK. Finn salgsgevinst og utgående balanse.

Solgt maskin

For den gamle maskinen må man finne opprinnelig anskaffelseskost, dermed avskrivninger også endelig balanseverdi.

Anskaffelseskost er lik \frac{80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r}{0.20}=400\,000\,NOK.

Sum avskrivninger blir da (2+\frac{4}{12})\,\mathring{a}r\cdot 80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r=186\,667\,NOK.

Balanseverdi ved salg blir 400\,000\,NOK-186\,667\,NOK=213\,333\,NOK. Dermed får man en salgsgevinst lik 300\,000\,NOK-213\,333\,NOK=86\,667\,NOK.

Kjøpt maskin

Avskrivning for resten av året er det man må finne for den kjøpte maskinen.

Total avskrivning er \frac{600\,000\,NOK-70\,000\,NOK}{7\,\mathring{a}r}=75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r.

Men for 8 måneder blir den \frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r=50\,476\,NOK.

Balanse

Utgangspunktet for utgående balanse er den inngående som justeres p.g.a. salget og kjøpet: 3\,000\,000\,NOK-213\,333\,NOK+600\,000\,NOK=3\,386\,667\,NOK.

Avskrivningene ville vært 600 000 NOK uten endringer, dette tallet må da oppdateres: 600\,000\,NOK-\frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r+\frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r=597\,143\,NOK.

Da er 3\,386\,667\,NOK-597\,143\,NOK=2\,789\,524\,NOK endelig utgående balanse.

Nedskrivning

Et AS eier en boligblokk. Denne ble kjøpt i januar 2010 for 40 millioner NOK.

Den økonomiske levetiden ble vurdert å være 60 år. Mot utgangen av året 2014 tuller boligmarkedet seg skikkelig til og blokken må nedskrives med 7 millioner NOK.

I starten av 2016 mener man at nedskrivningen ikke lenger er passende. Gjenvinnbart beløp vurderes til å være 38 millioner NOK.

Finn utgående balanseverdi 2016.

Først har man \frac{40\,000\,000\,NOK}{60\,\mathring{a}r}=666\,667\,NOK/\mathring{a}r. Dette gir sum avskrivninger lik 5\,\mathring{a}r\cdot 666\,667\,NOK/\mathring{a}r=3\,333\,333\,NOK for årene 2010 til og med 2014.

40\,000\,000\,NOK-3\,333\,333\,NOK-7\,000\,000\,NOK=29\,666\,667\,NOK blir da utgående balanseverdi 2014 etter at man har gjennomført nedskrivning.

Nedskrivning gir \frac{29\,666\,667\,NOK}{(60-5)\,\mathring{a}r}=539\,394\,NOK/\mathring{a}r som nytt årlig avskrivningsbeløp.

Utgående balanse 2015 er lik 29\,666\,667\,NOK-539\,394\,NOK/\mathring{a}r=29\,127\,273\,NOK.

I starten av 2016 er nedskrivningen ikke lenger passende og da reverserer man til det laveste av gjenvunnet beløp og opprinnelig avskrevet balanseverdi før nedskrivning. Her så blir dette 40\,000\,000\,NOK-6\,\mathring{a}r\cdot 666\,667\,NOK=36\,000\,000\,NOK.

Man har nå plutselig avskrevet 36\,000\,000\,NOK-29\,127\,273\,NOK=6\,872\,727\,NOK for mye. Og for å rette opp denne feilen må forskjellen resultatføres som inntekt.

Man er nå tilbake der man burde vært før nedskrivningen.

Utgående balanse for 2016 (med gjennomført avskrivning) blir dermed 36\,000\,000\,NOK-666\,667\,NOK=35\,333\,333\,NOK.

Endret estimat

Hvis den forventede økonomiske levetiden for et anleggsmiddel forandrer seg gir dette konsekvenser for avskrivningene: De må endres, eventuelt delvis også reverseres.

I oppgaven over kan f.eks. levetiden forventes å være 70 år i stedet for 60 år, dessverre oppdager man ikke dette før utgangen av 2016.

Knekkpunktmetoden

Bruk av knekkpunktmetoden p.g.a. endret estimat over gir kun nye årlige avskrivninger.

Disse blir lik \frac{35\,333\,333\,NOK}{(70-7)\,\mathring{a}r}=560\,847\,NOK/\mathring{a}r for de resterende 63 årene.

Reverseringsmetoden

Et alternativ til knekkpunktmetoden er reverseringsmetoden.

Her finner man de avskrivningene som skulle vært gjennomført til å begynne med, dette blir \frac{40\,000\,000\,NOK}{70\,\mathring{a}r}=571\,429\,NOK/\mathring{a}r.

Også beregner man differansen mellom feilaktige og riktige avskrivninger og resultatfører forskjellen for å komme tilbake på riktig spor.

Beløpet 7\,\mathring{a}r\cdot (666\,667\,NOK/\mathring{a}r-571\,429\,NOK/\mathring{a}r)=666\,667\,NOK må derfor inntektsføres.

TBC

2 kommentarer til «Eksempler på avskriving og nedskriving av anleggsmidler»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *