Marginal nytte, også kjent som grensenytte, er økningen i nytte når man fortsetter med en aktivitet. Tilsvarende har man marginal kostnad, også kjent som grensekostnad, som da er økningen av kostnadene.
(Det er disse verdiene man bør ta hensyn til når man prøver å bestemme seg for om det er verdt å kjøpe eller produsere en enhet til av noe. I stedet brukes det ofte gjennomsnitt eller diverse prosenter som fort blir misvisende.)
Et eksempel:
Går man til en kiosk på en varm sommerdag for å kjøpe is, vil første isen ha veldig høy (marginal) nytte fordi den gir utrolig mye nytelse.
Men til flere is man kjøper til lavere blir (den marginale) nytten – altså nytten per is. Av den enkle årsak at tørsten/sulten fort slukkes. Før eller senere vil derfor (den marginale) nytten til slutt være lavere enn (den marginale) kostnaden – altså kostnad per is. Når dette skjer slutter man å kjøpe fordi man ikke lengre syns at det er verdt det.