Grunnleggende kretsformler

Definisjoner for spenning, strøm og effekt:

Spenning («voltage»), målt i volt: v=\frac{dw}{dq}

Strøm («current»), målt i ampere: i=\frac{dq}{dt}

Effekt («power»), målt i watt: p=\frac{dw}{dt} eller p=\frac{dw}{dq}

Her står w for energi («energy») og måles i joule. Mens q betyr ladning («charge») og måles i coulomb. Bokstaven t er for tid, i antall sekunder.

Her kommer en kjekkere og mer alsidig formel: p=vi

Denne kan snus og vendes på når man skal finne spenning eller strøm i stedet.

Vet man å derivere og integrere kan man finne maks effekt og sum energi i en krets.

TBC

Pekere i C

Et kompakt eksempel som viser bruk av pekere i C:


#include <stdio.h>

int main() {

   // Variabler for dette kodeeksemplet
   int tall = 10; // int: størrelse lik 4 bytes på PC
   int tabell[3] = {11, 12, 13};

   // --------------------------------------------------------------------
   // EKSEMPLER PÅ BRUK AV PEKERE:
   // --------------------------------------------------------------------

   // DEKLARERING:
   int *peker1;
   int *peker2, *peker3; // to samtidig

   // INITIALISERING:
   peker1 = &tall; // peker til variabelen 'tall' (med verdi 10)
   peker2 = tabell; // peker til første elementet i 'tabell'
   peker2 = &tabell[0]; // samme resultat som over (alternativ måte)
   peker3 = &tabell[1]; // peker til andre elementet i 'tabell'
   peker3 = tabell+1; // samme resultat som over (alternativ måte)
   peker3 = tabell+2; // peker til tredje og siste elementet i 'tabell'

   // DEKLARERING OG INITIALISERING SAMTIDIG:
   int *peker4 = &tall; // peker til variabelen 'tall' (med verdi 10)
   int *peker5 = tabell; // peker til første elementet i 'tabell'

   // INKREMENTERING OG DEKREMENTERING:
   peker5++; // peker til andre elementet i 'tabell'
   peker5--; // peker til første elementet i 'tabell' igjen
   peker5 += 1; // samme resultat som øverst (alternativ måte)
   peker5 -= 1; // samme resultat som nestøverst (alternativ måte)

   // DIFFERANSE:
   int differanse =
   peker3 - peker5; // 2, fordi peker3 = siste element og peker5 = første element
   // printf("%d\n", differanse); // kontroll

   // SAMMENLIGNING:
   tabell == peker2; // 1 (sann), begge inneholder adressen til første element
   tabell == peker5; // 1 (sann), begge inneholder adressen til første element
   peker3 == peker5; // 0 (usann), adressen til element 3 er ikke lik element 1
   tabell == &tabell[0]; // 1 (sann), begge har samme adresse
   &peker1 == &tall; // 0 (usann), pekerens adresse er ikke lik adressen til 'tall' 
   // printf("%d %d %d %d %d\n", tabell == peker2, tabell == peker5, peker3 == peker5, tabell == &tabell[0], &peker1 == &tall); // kontroll

   // INDIREKSJON (AVLESING):
   *peker1; // 10
   *peker2; // 11
   *peker3; // 13
   *peker4; // 10
   *peker5; // 11
   *(tabell+1); // 12
   *(tabell+2); // 13
   // printf("%d %d %d %d %d %d %d\n", *peker1, *peker2, *peker3, *peker4,  *peker5, *(tabell+1), *(tabell+2)); // kontroll

   return 0;
}

TBC

Spesialtegn i tekst for C

C har en rekke spesialtegn man kan benytte seg av, når man skal skrive (og formatere) tekst som skal vises i terminalvinduet:

c-escape-sequences

Av alle disse er nok \n mest brukt, siden denne gir linjeskift. Jeg kan knapt huske å ha benyttet de andre noe særlig. Eksempel: printf("Dette er en test!\n");

Benytter man \a vil dette antagelig bare irritere brukeren, hvis den i det hele tatt er støttet på maskinen til vedkommende.

Operatørprioritering

Jeg begynte nylig å repetere og forfriske kunnskapen min i C. Da kom jeg over følgende tabell som viser operatørprioritet («operator precedence» på engelsk):

c-operators-precedence

Dette er den type kunnskap jeg aldri brydde meg noe særlig om. Fordi jeg alltid brukte mye paranteser og jeg pleide å bryte opp komplekse logikkuttrykk. Men, man bør vite litt om hvordan ulike operatører prioriteres likevel ..

Lumped-parameter system

Omtrent det første man lærer i et fag for elektriske kretser er at små kretser innenfor en viss størrelse kalles for «lumped-parameter system». (Alternativt kan man benytte «lumped-parameter model».)

Er man så heldig at dette er tilfelle blir det enklere å forholde seg til kretsen: En endring av et signal, i kretsen, forplanter seg så raskt at man i praksis kan late som at det skjer øyeblikkelig, overalt i kretsen.

De fysiske dimensjonene til kretsen er avhengig av frekvensen man opererer med. Til høyere frekvens til fysisk mindre må kretsen være .. Man benytter her først formelen for bølgelengde som utgangspunkt:

b\o{}lgelengde=\frac{lysets\;hastighet}{frekvens}

Eksempel: Hvis frekvensen er 10^9 Hz så blir bølgelengden 30 cm. Den fysiske størrelsen på kretsen sies å da måtte være mindre enn 1/10 av dette. Så om bølgelengden er 30 cm blir maks kretsstørrelse 3 cm … (For lysets hastighet kan 3 x 10^8 m/s benyttes.)

(For eksempel 3x10^10)

I stedet for 1/10 regelen opererer man noen ganger med 1/20. Mao. så må kretsen være enda mindre enn først forventet, dvs. halvparten så stor.

TBC

Dekktrening

Etter mye frem og tilbake de siste månedene er jeg nå kommet i gang med dekktrening. Dvs. å gå turer hvor jeg drar på dekk for økt treningseffekt:

dekk for trening

Jeg begynte allerede i januar, men så kom sprengkulda. I tillegg syns jeg ikke at jeg hadde tid akkurat da, så det ble sjelden turer. Og senere ble det holke så da bare droppet jeg det en liten periode.

For å lettere kunne forsvare tidsforbruket (overfor meg selv), og for å gi meg selv incentiv til å gå "dekkturer" ofte, bestemte jeg meg for å forsøke å kombinere treningen med markedsføring av eget enkeltpersonforetak (se hjelpmedskyen.no) .. :

dekk for trening

Løsningen ble derfor å bestille et firmalogoskilt som jeg monterte oppå ene dekket. Dette ble raskt lagt merke til og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger.

Dekktrening er en gøyal, enkel, billig og fleksibel treningsform som passer alle uansett alder og skavanker. Jeg kan derfor anbefale det til alle som vurderer det.

Man trenger kun gåstaver/skistaver, dekk, tau, kroker og solid belte for å komme i gang. Ønsker man mer eleganse kan man kjøpe dyrere utstyr, antagelig vil du ønske å enkelt kunne demontere dekkene for å frakte de i bil. Da kjøper du bare noen øyekroker, muttere, skiver og karabinkroker på Biltema til en rimelig penge.

For mer informasjon om dekktrening anbefaler jeg «Trekker seg spreke med gamle bildekk» som ga meg mye inspirasjon.

Og om du syns dekktrening ser rart ut: Vel, polfarere har trent med dekk "i alle år" og det finnes faktisk produkter som er lagd for å støtte denne treningsformen (se eksempel). Jeg tror uansett at folk flest er for opptatte med sine egne liv til at de nevneverdig gidder å bry seg.

Amazfit Neo has charging problems

Last Sunday I fell victim to the temptation of buying myself an Amazfit Neo Black watch from NetOnNet (a norwegian retail store):

This is a retro watch very reminiscent of the old, simple and cool Casio digital watches from the 90’s. (Something MacGyver would love to wear ..) I really like it. It’s very nice, simple and affordable. And it’s a perfect fit when you’re not some kind of fanatic exercise and health nut. (To see product reviews, go to YouTube and do a search.)

I only occasionally want to know what my heart rate is, when I exercise. And all the other nonsense (GPS, pedometer, kcal burn, etc.) is uninteresting and distracting. (Why do you need GPS anyway? Do people get lost without it?)

I just wanted a nice and uncomplicated watch I could wear all the time. A watch that doesn’t look like mass-produced plastic. And doesn’t require a smartphone and endless fiddling before going for a walk.

I really hoped Amazfit Neo would be simple and not cause problems. But immediately after unpacking it, the first problem presented itself: It was unable to charge no matter how many different chargers I tried.

Turns out the watch needed extra pressure to connect to the charger:

In this picture you can see my pocket knife between the tight watch strap and the back side of the charger. This creates just enough pressure onto the charger pins .., and it’s the only way I can get the watch to continuously charge.

I’m a little disappointed by this. It speaks to the quality of the design.

The watch strap on this watch is also very short. I guess I have to buy a longer one.

UPDATE 2021-03-23: The problem seems to have gone away since the last two recharges has succeded without problems.

Hvordan bestå en tulleeksamen

De aller fleste studieprogrammer ved høgskoler og universiteter i Norge har som regel mange forskjellige emnekategorier. Fordi den aktuelle utdanningsinstitusjonen må lage et bredt og solid opplæringsløp som sikrer få ledige studieplasser ..

Men ingen studenter har nøyaktig de samme interessene eller fremtidsutsiktene. Dette betyr dessverre at visse obligatoriske emner alltid vil være uinteressante for noen studenter. Noen fag syns man kanskje også er tullefag. Og man tvinges da til å kaste bort tid, noe som er frustrerende.

Så hva gjør man med kjedelige "tvangsemner" som absolutt bestås uansett hva, og som man ikke egentlig har tid til overs for? Svaret er; det kommer an på om emnet handler om problemløsing (1) eller kunnskap (2) ..

Er det snakk om problemløsing (1), f.eks. noe som har med matte å gjøre, finnes det ingen annen bedre løsning enn å løse tidligere eksamensoppgaver (for å få mengdetrening) også håpe på det beste. Jobb deg bakover for å lære mest mulig av det som faktisk blir vektlagt. Ofte er det noen få forskjellige temaer som går igjen på nesten hver eneste eksamen. Lær deg disse så slipper du i hvertfall å få stryk.

Hvis et emne og den avsluttende eksamen derimot handler om kunnskap (2), f.eks. alt tullet som greske filosofer trodde på for over 2000 år siden, kan man i stor grad lære seg å huske alt dette også gjengi det på eksamen …. Selv store mengder fakta kan man huske så lenge man benytter seg av et minnepalass.

Selv har jeg hatt over 200 "rom" i mine egne minnepalass. Og alle hadde korte fortellinger, dvs. huskeregler, som fremkalte et bilde som igjen gjenga noen få sammenhengende, viktige og uunnværlige pensumfakta. Den siste gangen jeg holdt på med dette brukte jeg over 1 uke på å huske alt sammen. Og det gikk opp mot 3 timer på å repetere/fortelle hele det fullstendige minnepalasset til meg selv, skriftlig, for å dekode og få frem de lagrede opplysningene.

Altså er det en tidkrevende prosess, men man angrer garantert ikke når man sitter der, på eksamen, og kan skrive lange gode svar uten å tenke seg om. For med vanlig pugging har man ikke nubbsjans.

Merk: For å få et verdifullt minnepalass må man først ha forstått det viktigste i emnet og lagd seg liste over de største "sannhetene" fra det. Her kan både pensumbok og tidligere eksamener benyttes. Sannhetene, dvs. faktaopplysningene, må deretter kombineres og komprimeres, før de blir gjort om til gode og korte huskeregler/fortellinger.

Hvis huskereglene er bisarre og morsomme er det enkelt å huske de. Og øvelse gjør mester; ikke vær redd for å bytte ut noen hvis du sliter med å huske de. Hvor lang denne prosessen blir er avhengig av hvor grundig du ønsker å være og hvilken karakter du ønsker deg.

Dette er to teknikker jeg brukte mye og som gjorde at jeg fikk midt-på-treet karakter (C) eller bedre, når jeg hadde kjipe emner som måtte bestås.

Lykke til! 😉

Fiks av Biltema-lommelykt

For et par år siden kjøpte jeg to stk. knakende gode lommelykter på Biltema (lenke):

biltema-lommelykt

Dette var den dyreste lykta de hadde (200-300 NOK), men det var verdt det fordi den var solid og lyste med 600 lumen.

I midlertid viste det seg at lykta hadde et stort problem: Den kunne vise forskjellige lyssignaler, f.eks. SOS, ved å trykke hurtig på av/på-knappen. Noe som var helt unødvendig og veldig idiotisk, fordi i tillegg så var strømkretsen dårlig designet. Den kuttet ofte strømmen et bittelite øyeblikk når lykta ble rotert (!). Noe som da trigget et tilfeldig lyssignal, i stedet for å bare lyse normalt ..

Dette var irriterende, men det ble etter hvert en vanesak hvordan man kunne unngå det mest mulig. Men det var fortsatt vanskelig hvis man skulle legge fra seg lykta i tilfeldige posisjoner, for å lyse opp noe.

Så her om dagen bestemte jeg meg for å demontere lykta og forsøke å bli kvitt denne brysomme funksjonaliteten. Og løsningen viste seg å være utrolig enkel.

Følgende illustrasjon viser hvordan kretsen i lykta fungerer:

biltema-lommelykt kretsillustrasjon

Hypotesen ble derfor som følger: Hvis det lages kontakt direkte fra kroppen og til lyspunktet – for å unngå kretskortet – bør lykta kunne lyse konstant. Så lenge den fysiske bryteren er innkoblet, vel og merke.

Noe som viste seg å være tilfellet, alt jeg trengte å gjøre var å lodde ei bro:

biltema-lommelykt

Jobben var gjort på mindre enn 10 sekunder, alt man trenger er loddebolt, loddetinn og veldig godt arbeidslys.

Denne lommelykta ser ut til å være utgått hos Biltema nå (I wonder why ..), men alle som kjøpte den tidligere kan være interessert i å fikse dette problemet. Derfor bestemte jeg meg for å skrive dette blogginnlegget.

Problemet kan lett oppstå for andre lommelykter også, hvis de har innebygget kretskort som støtter lyssignal. Da gjelder det å få koblet ut dette.