Jobbeskrivelse: Regnskapsmedarbeider i regnskapsførerselskap

Det kan være vanskelig å vite hva man egentlig går til når man får jobb som regnskapsmedarbeider i et regnskapsførerselskap.

Er man uten utdanning har man kanskje fått foten i døra fordi man allerede har noe erfaring som er relevant. Men hvis man kommer fra skolebenken er det mye som vil bli annerledes fra det man har trodd.

Bokføring

Før man utarbeider årsregnskap og (eller kun) skatteregnskap for et regnskapspliktig selskap må man gjennom hele året ha bokført alle transaksjoner som er relevante for det aktuelle selskapet. Hvis dette ikke gjøres automatisk blir det i stedet tidkrevende manuelt arbeid gjennom hele året som kunden må betale for.

For at det skal gjøres automatisk må regnskapsansvarlig og kunden ha systemer som støtter det, i tillegg må de være satt opp riktig.

Her er noen muligheter – i moderne regnskapssystemer:

  • Kassaapparat kan kommunisere med regnskapssystemet og fortelle hvilke kontoer som skal få nye poster hver gang det er gjennomført en kjøpstransaksjon.
  • Kunde kan scanne inn eller ta bilde av fysiske kvitteringer. Disse sendes inn, også bilagføres da automatisk med hjelp av OCR og ML. Digitale kvitteringer er også på veg inn nå, til og med fra butikker – f.eks. Biltema.

Bokføring i praksis og automatisering hopper man gjerne helt over på skolebenken.

I stedet gis man en innføring i balanse og resultat samt standardkontoplanen. Så bruker man det dobbelte bokholderis prinsipp og gir studentene litt mengdetrening i å løse teoretiske bokføringsoppgaver ..

Det betyr at overgangen og lærekurven blir større enn mange tror.

Oppgaver

Det finnes flere typer bokføringsoppgaver man kanskje ikke har hørt så mye om på skolebenken, her tenker jeg å liste opp flest mulig av disse.

Avstemming

Når man gjør en avstemming undersøker man at regnskapet for en bestemt periode stemmer overens med det tilgjengelig regnskapsdokumentasjon sier er riktig.

Dette vil man f.eks. gjøre minst hver måned for bankkontoer som har mye trafikk, f.eks. 1920. Kontoutskriften for den bestemte perioden blir da "fasiten" som man sammenligner opp mot. Avvik må forklares og hensyntas så man ikke har differanse.

Kunden

På skolebenken gis man oppgaver som har alle nødvendige opplysninger.

I virkeligheten derimot må man forholde seg til kunden som gjerne har andre ting å bruke tiden på. Vedkommende har i tillegg ikke den samme sterke interessen for regnskap som man selv har. Dette kan fort gå utover ryddighet og punktlighet for videresending av regnskapsdokumentasjon til regnskapsfører.

Man må derfor gi kunden hjelp i form av tips, triks, råd og eventuelt tidkrevende opplæring, underveis i hele oppdragstiden. Dette kan gjøres ansikt til ansikt, via telefon eller via e-post. (Og det kommer i tillegg til økonomisk og finansiell rådgivning.)

Å være avhengig av informasjon fra kunden betyr som regel at ting tar mer tid.

Et annet problem er at kunden noen ganger kan være sine egen verste fiende:

  1. Vedkommende kan ønske å ta mest mulig av regnskapet selv, for å spare penger når det er dårlige tider. Men hvis regnskapsfører eller en medarbeider må jobbe ekstra for å sjekke eller rette opp, gjør dette bare vondt verre.
  2. Kunden kan ha kortvarige kreative (og kanskje ulovlige) løsninger på problemer som ikke egentlig lar seg løse så lett. Er det f.eks. dårlig likviditet er det fristende å låne skattetrekkspenger, noe en pliktoppfyllende regnkapsfører eller medarbeider vil reagere på.

Dette innlegget oppdateres ofte. Målet er å lage en utfyllende beskrivelse av hvordan jobben som regnskapsmedarbeider i et regnskapsførerselskap kan fortone seg.

TBC

Jobbeskrivelse: Kundekonsulent på ringesenter

For noen år siden fikk jeg sommerjobb som kundekonsulent. Dvs. å hjelpe kunder som har problemer. Lite visste jeg da hva jobben egentlig ville innebære. Jeg tror derfor dette innlegget kan hjelpe alle som selv vurderer å søke på en slik jobb.

Der jeg fikk jobb ble det brukt brevpost, telefon, e-post og chat som kommunikasjonskanaler med kundene. Dette var på et ringesenter, altså «call center» på engelsk, med flere titalls andre kundekonsulenter.

Alle som jobbet med kundeservice ble sittende i et felles kontorlandskap ved sin egen arbeidsstasjon, fremfor sin egen dataskjerm. Her foregikk all kundekontakt og problemløsing.

De første dagene var det opplæring som tok for seg alt fra firmakultur til riktig bruk av datasystemene. Deretter begynte ‘medlytt’ hvor nyansatte lyttet til telefonsamtaler med kunder, for å få innblikk i hvordan man jobbet for å hjelpe de.

Etter to uker hjalp alle nyansatte kunder på egenhånd, etter beste evne.

Først løste vi saker som kom på e-post. Deretter begynte vi også på telefon. Det ble omtrent samme prosess for hver kunde som tok kontakt:

  1. Kunden tar kontakt og forklarer problemet (mer eller mindre). Ved uklarheter stiller man oppfølgingsspørsmål.
  2. Man søker opp kunden i datasystemet (som var en CRM der jeg jobbet).
  3. Man forsøker å løse problemet til kunden + forklare underveis. Det kan være så enkelt som å fikse feil navn, adresse, etc. Eller godskrive et beløp for feil eller mangler ved produktet. Eventuelt sjekke status på noe, purre på noe, bestille på nytt, etc. Systemet hadde funksjonalitet for alt og gjorde jobben med å varsle de som var ansvarlige for hver type oppgave en annen plass.
  4. Prøve å finne alternative løsninger hvis man ikke får gjort det kunden ber om. Her er det greit å være en kreativ type og løsningsorientert. Bare ytterst sjelden videformidles saken til noen lengre opp i systemet. Da må det være nødvendig og viktig.

Dessverre var det mye kjeft å få fra de fleste privatkunder som tok kontakt. Noen ganger ble det også rent verbalt misbruk.

Det saklige i mange negative tilbakemeldinger var ofte fortjent fordi kunden ikke hadde fått det som var blitt avtalt, og var derfor frustrert. Ekstra ille ble det visst dette var et evigvarende problem. Men en del negative tilbakemeldinger kom også med altmulig av dyre krav som jeg overhodet ikke hadde anledning til å innfri.

Noen av disse personene med ekstreme krav ble smårabiate. Hadde det vært i butikk ville de nok klart å oppføre seg. Men når det ikke lenger er ansikt til ansikt er det mange som mister all folkeskikk og blir ganske så utrivelige.

Jeg ble aldri komfortabel med all den negative kundekontakten. Etter hver eneste arbeidsdag følte jeg meg kokt i hjernen. At mange sluttet etter å ha jobbet der bare en kort periode er ingen hemmelighet. Og det er synd fordi arbeidsplassen var grei ellers, med hyggelige kollegaer og sjefer.

Stekende sol og feriemodus kan kanskje forklare noe av folks oppførsel denne sommeren. Forhåpentligvis er jobben greiere ellers i året.

Det er også viktig hvilket firma man skal yte kundeservice for. Jobber man for et firma som ikke behandler kundene pent er det DU som kundekonsulent som får skyllebøttene. Hele dagen lang, dag etter dag ..

For å like denne jobben må man elske å prate med folk og i tillegg ha tykk hud.

Prinsippet om avhengighetsomvending

Et viktig utviklingsprinsipp er prinsippet om avhengighetsomvending [«Dependency inversion principle» (DIP) på engelsk] som gir dekobling av viktige programvarekomponenter, såkalte høynivåkomponenter.

I stedet for at disse skal konsumere mange små "arbeidskomponenter" (dvs. lavnivåkomponenter) direkte, for å fungere, velger man å heller gjøre seg avhengig av abstraksjoner. Dette gjelder begge typer komponenter, både lavnivå og høynivå. I praksis vil man da gjerne benytte grensesnitt.

DIP er det siste viktige designmønsteret i SOLID.

Prinsipp for grensesnittoppdeling

Et veldig fornuftig designmønster er prinsippet for grensesnittoppdeling [«Interface segregation principle» (ISP) på engelsk] som enkelt og greit sier at en klient/bruker ikke skal måtte være avhengig av metoder som ikke brukes.

For å løse dette problemet forholder man seg til oppdelte spesialiserte grensesnitt så vedkommende ikke påvirkes når annen funksjonalitet skal defineres og utvikles.

ISP er det fjerde viktige designmønsteret i SOLID.

Liskovs substitusjonsprinsipp

Et prinsipp som kan minne om Åpen/lukket-prinsippet er Liskovs substitusjonsprinsipp [«Liskov substitution principle» (LSP) på engelsk], men dette prinsippet handler egentlig mer om hva instanser av underklasser skal kunne gjøre.

Helt konkret sier prinsippet at hvis klasse B arver fra klasse A, så skal instanser av B kunne erstatte instanser av A, uten at dette byr på problemer.

Et mye brukt eksempel:

Hvis en klasse for (geometrisk) kvadrat arver fra en klasse for rektangel må man forholde seg til bredde og lengde selv om alle sider i et kvadrat er like lange. Dette blir litt kleint fordi det er sidelengde som burde vært brukt.

Hvis bredde og lengde likevel brukes er det naturlig at begge settes til samme verdi, men da kan ikke en kvadratinstans lenger erstatte en rektangelinstans. Og dette bryter da med Liskovs substitusjonsprinsipp.

LSP er det tredje viktige designmønsteret i SOLID.

Ettansvars-prinsippet

Ettansvars-prinsippet [som er «Single responsibility principle» (SRP) på engelsk] setter visse krav til enhver modul, klasse, funksjon, o.s.v. som har ansvar for hvordan noe skal fungere:

  1. Når modulen, klassen, funksjonen o.s.v. endres skal det bare være èn grunn til dette.
  2. Man har 100% ansvar for å få jobben gjort, derfor skal man "pakke inn" (dvs. enkapsulere) all funksjonalitet. Direkte hjelp fra utsiden skal ikke være nødvendig.

Hvis disse kravene innfris vil den aktuelle programkoden bli mer robust og lettforståelig.

SRP er det første viktige designmønsteret i SOLID.

Åpen/lukket-prinsippet

Åpen/lukket-prinsippet [som er «Open/closed principle» (OCP) på engelsk] sier at ferdige moduler, klasser, funksjoner o.s.v. bør være stengt for endringer, men åpen for utvidelser.

Forklaringen er enkel: Hvis en bestemt funksjonalitet er brukt mange ganger og den endres må man refaktorere all gammel kode som er avhengig av den, dette blir en (enorm) tidstyv. Man bør i stedet utvide med ekstra funksjonalitet.

OCP er det andre viktige designmønsteret i SOLID.

EtherChannel

Hva kan man gjøre hvis man sliter med treg overføringshastighet internt i et datanettverk uten å bruke mye penger på å oppgradere?

Vel, hvis man har nyere Cisco-utstyr kan man benytte en kjekk funksjonalitet som heter EtherChannel. Da øker man båndbredden ved å kombinere flere porter.

De nødvendige forutsetningene er som følger:

  • To stk. Cisco-bokser som begge støtter EtherChannel.
  • Ledige porter på begge bokser.
  • Tilgjengelig kabel eller anledning til å strekke ny(e).

Siden nettverkskabel ikke er dyrt eller vanskelig å terminere kan man fikse dette selv.

Unicast vs. multicast vs. broadcast

På et datanettverk kan man ha flere former for kringkasting:

  • Unicast – når man kontakter kun èn mottaker.
  • Multicast – for å kontakte flere/mange.
  • Broadcast – i de tilfeller når man trenger å kontakte absolutt alle.

I utgangspunktet vil en svitsj (dvs. «switch» på engelsk) tillate alle former for kringkasting, mens en ruter kun tillater unicast og multicast.

Det finnes også en fjerde type – «anycast». Her tar man kontakt med nærmeste node.

Hallo verden i Assembly

Et enkelt testprogram i assembly for å bli våt på beina:

; alt bak et semikolon er kommentar

section .data
   hallo: db "Hallo, verden!",10
   ; db (som står for define bytes) benyttes for å opprette tekststrengen 'Hallo, verden!'
   ; etterpå følger tallet 10 for å få ett linjeskift
    
section .text
   global start

start:
   mov eax,4     ; signalkode for å skrive noe
   mov ebx,1     ; signalkode for standardutskrift (dvs. terminal)
   mov ecx,hallo ; man angir de ønskede dataene
   mov edx,15    ; man velger hvor mye av dataene som skal tas med
   int 80h       ; man forstyrrer systemet / ber om oppmerksomhet, for å få kjørt instruksjonene over

   mov eax,1     ; signalkode for å avslutte
   mov ebx,0     ; signalkode som sier at alt gikk greit
   int 80h       ; nytt kall til systemet for å kjøre nye instruksjoner (de to nye over)

Utskriften i terminalen blir som følger:

Hallo, verden!
   

Dette programmet kan f.eks. kjøres på rextester.com. Der benyttes NASM-assembleren så da slipper man å laste ned selv, ordne innholdet i fil, o.s.v.