Markedsføring: Ekstern vs. interaktiv vs. intern

All den vanlige markedsføringen folk utsettes for gjennom hverdagen via TV, Internett, o.s.v. er det som kalles ekstern markedsføring. Dette er alt det som virksomheten steller i stand på utsiden, for å påvirke omgivelsene til å bli kunder eller kjøpe mer.

Det er interaktiv markedsføring når kunden er i kontakt med en ansatt så vedkommende kan markedsføre direkte og tilpasse seg kundens respons underveis.

Intern markedsføring er når virksomheten lærer opp og motiverer de ansatte til å yte god service og behandle kunder bra.

Integrert markedskommunikasjon

Om en virksomhet sender forskjellige budskap via forskjellige kommunikasjonskanaler kan kunden lett bli forvirret.

Løsningen da er integrert markedskommunikasjon. Dette er et fancy begrep for noe så enkelt som å koordinere og planlegge markedskommunikasjonen. Alt man trenger å gjøre er å lage en overordnet plan for hva som skal sies via forskjellige kanaler.

Distribusjon

Når man skal velge distribusjon av produktet man lager er det en rekke faktorer som bestemmer hva det riktige valget er:

  • Krav til kontroll over distribusjonen og valgt virksomhetsområde.
  • Intensiv, selektiv eller eksklusiv distribusjon. Tenk tyggis vs. luksusklokke.
  • Det økonomiske aspektet.
  • Kunnskap om kundegruppen.

Og man kan i hovedsak velge mellom enten direkte eller indirekte distribusjon.

Direkte distribusjon

Velger man direkte distribusjon bygger man sitt eget distribusjonsnettverk når man skal nå ut til kunden. Man mener da at man fint klarer det på egenhånd, f.eks. fordi kundemassen ikke er veldig stor.

Indirekte distribusjon

Brukes det indirekte distribusjon selger man gjerne mye som man ønsker å tilby mange. Her er det da mellomledd og disse krever transport, lagring og videresalg. Dette gjør produktet dyrere. Fordelen er at man slipper risikoen og kan fokusere på egen kjernevirksomhet. Fabrikk-grossist-detaljist er kanskje beste eksemplet.

Hvert mellomledd i en distribusjonskanal kalles kanalmedlem.

Standard

Man har en standard når man har klart å formulere definisjoner, regler og eller retningslinjer for hvordan noe skal gjøres, bygges eller settes opp. Dette vil gjerne være beskrevet ned til minste detalj i teknisk dokumentasjon av et eller annet slag.

En standard kan være åpen eller privat. Noen kan i visse situasjoner være obligatoriske, og noen kan ikke velges vekk fordi det kun finnes dårlige alternativer.

Pionerfordeler

Er man førstemann ut i et marked vil man ofte ha to store fordeler:

  1. Lavere kostnader. Kreves det unike ressurser kan disse okkuperes eller så kjøper man til lav pris. I tillegg vil tidsforspranget kunne gi billigere og eller bedre produkter enn det konkurrentene senere klarer å tilby.
  2. Anledning til å sette høyere pris. Dette kommer av at førstemann huskes bedre enn alle som kommer tuslende senere. I tillegg kan man etablere og eie industristandarder som andre gjør seg selv avhengige av. Sum summarum blir kundene avhengige og "innelåst".

Punkt 1 over har umiddelbart en mulig bakside: Følgere kan spare utviklingskostnader ved å lære av / kopiere førstemann.

Hvor stor pionerfordelen er kommer an på hvor gode imiteringshindringer man har sånn generelt, samt vanskeliggjøringen av verdikapring ved innovasjon.

TBC

Strategiske allianser

Som vekststrategi vil ofte integrasjon måtte vurderes. Da kan man velge å inngå i en strategisk allianse, men her finnes det flere typer:

  1. Egenkapitalallianse
    1. Fellesforetak, såkalt «joint venture» på engelsk. Her inngår man i en juridisk bindende avtale om å samarbeide om noe, og hvor risiko og avkastning deles mer eller mindre likt.
  2. Ikke-egenkapitalallianse
    1. Lisensiering, når man f.eks. selger rett til å bruke et patent for en viss periode.
    2. Franchising, å betale en avgift mot at man får låne en veletablert og testet forretningsmodell. Med på kjøpet kommer også stordriftsfordeler.
    3. Langvarige kontrakter, dette er kontrakter mellom kunde og selger over lengre tid.