SØMF vs. SRMF

Midlertidige forskjeller (se årsregnskap vs. skatteregnskap) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF). Dessverre sier dette vanlige folk ingenting.

Om man ønsker å forstå hvorfor en forskjell er skatteøkende eller skattereduserende bør man lære seg tankegangen nedenfor. Det koker ned på å kartlegge konsekvenser, for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM) og for å skjønne hvordan den utjevnes.

SØMF

Ved høyere inntekt regnskapsmessig eller lavere kostnader regnskapsmessig blir resultatet regnskapsmessig bedre:

Høyere inntekt RM eller lavere kostnader RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Dette gir skattekost > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt
Utsatt skatt = Mer skatt senere = SØMF

Hva som forårsaker høyere inntekt og eller lavere kostnad kan være mange ting.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt regnskapsmessig eller høyere kostnader regnskapsmessig:

Lavere inntekt RM eller høyere kostnader RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Her blir da skattekost < betalbar skatt, dette er utsatt skattefordel
Utsatt skattefordel = Mer skatt betalt nå og mindre senere = SRMF

Også her kan lavere inntekt og eller høyere kostnad forårsakes av mange ting. F.eks. kan ukurans bli kostnad i årsregnskapet, mens den er fraværende i  skatteregnskapet.

TBC

Eksempel på regnskap og skatt for tilvirkningskontrakt

Kvalitetsmøbler AS bygger møbler på bestilling. I år 1 inngår de kontrakt om å bygge et knakende fint langbord med tilhørende stoler for 3 000 000 NOK. Full tilvirkningskost er vurdert til 2 500 000 NOK.

Ved utgangen av år 1 er påløpte tilvirkningskostnader 1 500 000 NOK og man lærer at sum tilvirkningskost vil overskrides med 150 000 NOK. Kunden har på dette tidspunktet betalt inn 2 000 000 NOK som avtalt. Skattemessig tilvirkningskost er 1 300 000 NOK.

Bordet og stolene fullføres i år 2.

Beregn resultat og balanse for år 1 med fullførtkontraktsmetode. Finn ut hvordan tilvirkningskontrakten påvirker betalbar og utsatt skatt. Skatteprosent er 22%. Og hva om løpendeavregningsmetode ble benyttet i stedet?

Med fullførtkontraktsmetode blir ingenting resultatført før anleggskontrakten er fullført, dette betyr betalbar og utsatt skatt lik 0 NOK.

Siden ingenting resultatføres må det balanseføres i stedet. De påløpte tilvirkningskostnadene som er 1 500 000 NOK "lagres" på konto for varelager. Og de 2 000 000 NOK som allerede er betalt inn betegnes som gjeld fordi det er uopptjent inntekt (se opptjeningsprinsippet).

Hvis det er løpendeavregningsmetode som brukes resultatfører man de påløpte tilvirkningskostnadene og en andel av inntekten. Da må man først finne arbeidsfremgangen.

I tråd med beste estimat tar man da utgangspunkt i tilvirkningskostnadene for å bestemme fullføringsgraden, som blir \frac{1\,500\,000\,NOK}{(2\,500\,000\,NOK+150\,000\,NOK)}\approx 0.566. Altså er 56.6% fullført, og opptjent inntekt er 3\,000\,000\,NOK\cdot 0.0566=1\,698\,000\,NOK.

Resultatet før skatt er da 1\,698\,000\,NOK-1\,500\,000\,NOK=198\,000\,NOK.

Dermed blir skattekostnaden 198\,000\,NOK\cdot 0.22=43\,560\,NOK.

Men fordi fullførtkontraktsmetode fortsatt gjelder for skatteregnskap blir betalbar skatt likevel 0 NOK. Det betyr at 43 560 NOK er utsatt skatt (se årsregnskap vs. skatteregnskap for sammenheng).

TBC

Eksempler på nedskriving av omløpsmidler

Varelager

Et selskap har ved utgangen av et år et varelager med anskaffelseskost 90 000 NOK som de sliter med å bli kvitt p.g.a. ukurans de ikke helt klarer å fastslå.

Løsningen blir derfor tilbudssalg kommende år hvor de selger for 10% fortjeneste mot 30% som er normalt. Dette krever utsendelse av reklame for 10 000 NOK før salget. I tillegg har man salgskostnader som antas å være 20 000 NOK totalt.

Tilbudssalget vil utgjøre 70% av antall salg og 25% av omsetningen.

Finn utgående balanse for verdilageret.

For omløpsmidler gjelder i utgangspunktet LVP (se vurdering av omløpsmidler) så greia over blir å finne virkelig verdi så man kan sammenligne.

Aller først må man ha salgsprisen, som blir 90\,000\,NOK\cdot 1.1=99\,000\,NOK.

Hadde man ikke hatt annonsekostnader eller salgskostnader ville fortjenesten blitt lik 99\,000\,NOK-90\,000\,NOK=9\,000\,NOK. (Virkelig verdi er da høyere enn anskaffelseskost og dermed kunne varelageret stått uendret.)

I midlertid kan man ikke se bort ifra salgskostnader eller annonsekostnader fordi varene ikke ville blitt solgt ellers, så disse må inkluderes:

Hvis det er mengden salgsarbeid, f.eks. arbeidstimer, som hovedsaklig avgjør størrelsen på salgskostnader, og hvert salg tar ca lik tid, vil 20\,000\,NOK\cdot 0.7=14\,000\,NOK være beste estimatet ettersom tilbudssalget utgjør 70% av antall salg.

Men om det er omsetningsavhengig, fordi salg av dyrere ting også gir høyere salgskostnader, vil riktig anslag være 20\,000\,NOK\cdot 0.25=5\,000\,NOK.

Altså prøver man å ta utgangspunkt i hva som er kostnadsdriver.

Dette gir sum kostnader lik 10\,000\,NOK+14\,000\,NOK=24\,000\,NOK eller 10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=15\,000\,NOK.

Og virkelig verdi er da 99\,000\,NOK-24\,000\,NOK=75\,000\,NOK eller 99\,000\,NOK-15\,000\,NOK=84\,000\,NOK.

Siden virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost blir dette utgående balanse.

Nedskrivningskostnaden er da 90\,000\,NOK-75\,000\,NOK=15\,000\,NOK eller 90\,000\,NOK-84\,000\,NOK=6\,000\,NOK.

Om det skulle herske tvil: Her selges det med tap fordi kostnadene blir minst 90\,000\,NOK+10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=105\,000\,NOK samtidig som inntekt bare er 99 000 NOK.

Kundefordringer

Et selskap hadde ved utgangen av forrige år kundefordringer pålydende 123 000 000 NOK. Disse ble nedskrevet 5% p.g.a. usikkerhet. Nåværende år vil selskapets kundefordringer vokse til 234 000 000 NOK hvor usikkerheten er 10%.

Selskapet har i år mottatt dividende fra konkurser på 1 250 000 NOK totalt. Dette er på fordringer som i sin helhet ble ansett som tapt (og derfor kostnadsført) i fjor. Konstaterte tap i år blir 8 000 000 NOK.

Hva blir utgående balanse for kundefordringer i år? Og hvor stor blir kostnadsposten for tap på fordringer?

Her er det greit å begynne med balansen for i fjor.

Først nedskrivningen, som blir 123\,000\,000\,NOK\cdot 0.05=6\,150\,000\,NOK.

Dermed er utgående balanse 123\,000\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=116\,850\,000\,NOK.

For i år blir nedskrivningen 234\,000\,000\,NOK\cdot 0.1=23\,400\,000\,NOK. Og utgående balanse er da 234\,000\,000\,NOK-23\,400\,000\,NOK=210\,600\,000\,NOK.

Endring i avsetning blir 23\,400\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=17\,250\,000\,NOK.

Siden dette blir en økning, er det også en kostnad. I tillegg kommer utdelt dividende og nytt konstantert tap. Sum kostnad for avsetning til tap er derfor 17\,250\,000\,NOK+8\,000\,000\,NOK-1\,250\,000\,NOK=24\,000\,000\,NOK.

TBC

Produktlivssyklus

Alle produkter har en livssyklus som består av fire forskjellige faser:

  1. Introduksjon – et nytt produkt som lanseres vil først bare få «innovatører» som kunder. Dette er eventyrlystne og nysgjerrige typer som ofte prøver nye ting. Salgsvolumet vil her være lite og konkurrentene ganske fraværende. Dermed blir lønnsomheten også dårlig, eventuelt negativ.
  2. Vekst – når produktet tar av fordi "vanlige" brukere har fattet interesse vokser salgsvolumet raskt. Dermed øker også lønnsomheten, noe som igjen tiltrekker flere konkurrenter.
  3. Modning – etter en stund vil salgsvolumet stabilisere seg og senere gå ned. Antall konkurrenter vil avta, men lønnsomheten forblir høy.
  4. Tilbakegang – når produktet er forbi modningsfasen er det "døende". Da går både salgsvolum og lønnsomheten ned. Det blir også enda færre konkurrenter.

Stordriftsfordel og produktdifferensiering (se konkurransefortrinn) vil gå fra liten under introduksjonsfasen og vekstfasen, til å bli høy både for modningsfasen og tilbakegangsfasen.

Kundeadferd

Det som styrer kunders adferd er som regel kunders egne holdninger. Disse formes før kjøpsprosessen påbegynner, underveis og i ettertid.

Den består hovedsaklig av tre trinn:

  1. Informasjonspåvirkning. Firmaer vil alltid ønske å eksponere (mulige) kunder for alt som setter firmaet i et positivt lys. Dette løses først og fremst med reklame. Men positiv medieomtale, anbefalinger fra andre og positive uavhengige ekspertuttalelser vil også hjelpe. Hvis man prøver å påvirke bedrifter må man forstå og hensynta denne bedriftens verdikjede.
  2. Informasjonsbearbeiding. Hver eneste dag bearbeides informasjon. Og heldigvis har man evnen til å stenge ute mye av det som er uinteressant. Hvis informasjon fra trinn 1 skal nå frem til kunden og påvirke vedkommende i fremtiden er man avhengig av at den lagres i langtidshukommelsen. Dette er enklere hvis det allerede er lagret noe relevant fra tidligere.
  3. Holdningsdannelse. Når kunden har bearbeidet gitt informasjon vil vedkommende gjøre en samlet vurdering som gjenspeiler om noe likes eller mislikes. Dette blir holdningen til tingen det er snakk om og styrende for adferden.

Et selskap som analyserer kunders adferd for å lære om fremtidige behov og hva som gjør at adferden kan påvirkes i selskapets favør vil kunne få mer effektiv markedsføring.